Snart jul

Nå har vi vært hjemme i mange måneder, og vi har det så utrolig bra sammen! Alt går uendelig bra med Samuel, all frykt for ting som kan gå galt har blitt gjort til skamme - og permisjonen nærmer seg slutten, i alle fall den betalte permisjonstiden...

Vi er så heldige at jeg kan være hjemme en stund til, så jeg blir hjemme til over sommeren. Hurra!

Desember har bydd på koselige juleforberedelser, og så god tid har jeg aldri hatt før, så vi er i grunnen i mål allerede. Det har blitt mange "for første gang" i år: pepperkaker, julegateåpning, godtepose fra nissen, julefest, Luciafeiring, juleverksted...Og kameraet har blitt flittig brukt.





Vi vil ønske dere alle en gledelig jul og et velsignet nyttår!

Status: Hjemmeværende

... og jeg koser meg. Savner ikke jobben (for de som kjenner meg kommer vel ikke det som noen bombe), nyter gode dager med en fantastisk gutt som utforsker den store vide verden.

Ordene triller ut av munnen til Samuel i raskt tempo. Det fascinerende hvor mye han kan og får med seg allerede. Det er intet som går ham hus forbi, og vi voksne må nok passe oss litt for hva vi sier og gjør i hans nærvær. Alt blir nemlig kopiert ned til den minste detalj, og det er ikke alt vi vil at han skal lære enda - sette på en DVD f eks.

Bilsetet elsker han og han sovner hver gang vi er ute og kjører bil. Om et par uker skal vi på langtur. Det blir spennende å se hvordan det går. Ingen av oss frykter spesielt for bilturen, men å overnatte på nytt sted kan jo bli en interessant affære. Vi har valgt å se på dette som en prøve, før den virkelige ferieturen i slutten av juli.

God sommer, folkens!

Den som venter på noe godt

...venter ikke forgjeves. Det er absolutt sant. Prinsen er her. Tilværelsen rusler fredilig av gårde, mer eller mindre uten meg kjennes det ut som. Jeg har flyttet til en annen sfære, Samuel-sfæren. Der dreier alt seg om ham. Mating. Legging. Soving. Leking. Tilvenning. Tilknytning.

I grunnen er det en merkelig sfære. Veldig annerledes enn mitt tidligere liv i svenelia-sfæren. Alt svirrer rundt dette nye mennekset som vi har blitt utvalgt foreldreskapet til. Det er en ære - og en utfordring. Det er ikke gøy når prinsen er oppe i 2-3 timer om natten...

I samuel-sfæren er det ikke plass til så mange ting utenfra, som nyheter, egentid eller andre impulser utenfra. Jeg tror noen kaller det ammetåke. Jeg har visst tatt med meg Afrika-tåka, og tilvenneingsprosessen er i høyeste grad tosidig. Han venner seg til oss, vi venner oss til ham.

Men vi nyter det. Vi nyter disse første rolige dagene i eget hjem. Vi ler og leker som aldri før. Vi blir som barn igjen og fryder oss over de minste ting. Vi opplever naturen på nytt, ser verden gjennom Samuel sine øyne. Å være på oppdagelsesferd i en, for oss, velkjent verden, er spennende. Vi er beriket! Vi er de heldige!

Selektiv hukommelse

Det er underlig hvordan hjernen vår fungerer. Mannen og jeg har akkurat sett igjennom opptakene fra overtagelsen av Samuel. Det er ikke mye vi husker fra hva som ble sagt og gjort... Men så fredfullt det var!

Det var godt å se igjennom opptakene, få med seg flere detaljer og ikke minst oppleve det engang til. Akkurat nå har jeg bare lyst til å løpe inn på soverommet, løfte opp sønnen og knuge ham inntil meg. Men i frykt for å få en våken sønn, som frarøver familien nattesøvnen lar jeg det være...

Til vår store lettelse elsker han senga si her hjemme. Han sovner raskt og har sovet hele natta igjennom de første to nettene. Det er vi veldig glade for. Rolls-royce-vogna setter han også stor pris på, han er faktisk rent ut ivrig etter å sitte i den. En ny opplevelse for foreldrene, etter å ha strevd fælt med å få han til å sitte i paraplytrilla i SA. Det skal npk bli trilleturer i nærområdet, ja!

Bilsetet skal nok også få prøvd seg, men nå er det vogn som gjelder. Det er jo snart 17.mai, så vi ligger i hardtrening fram til da - i håp om at han skal kose seg på den store dagen i sitt nye hjemland.

Dere, dette er bare deilig!

ps! jeg ville tatt med vogn på hentereise til SA...

Eg veit meg eit land der oppe mot Nord

...og det er jammen meg langt nord også! Fra vi dro fra gjestehuset Elstree til vi stod hjemme i stua gikk det ca 25 timer. Vår lille, deilige, gode gutt gråt ikke et minutt engang... Ikke før han måtte sitte i bilstolen fra Gardermoen og hjem (men det er jo bare en kort tur: 5 min). Smørblid har han vært, fra sør til nord. Sovet har han gjort, i 8 timer på første flytur - og hele den siste flyturen. Sjarmert kabinpersonalet, medpassasjerer og andre reisende har han gjort også.

Hva mer kan man ønske seg? Mamman hadde gruet seg til turen, særlig etter den marerittaktige turen til Johannesburg og retten, men neida - prinsen viste seg å trå til når det virkelig trengtes!

Vel framme på Gardermoen ventet et skue jeg aldri hadde trodd! Hele familien var der - og jeg mener hele! Morfar hadde kjørt over fjellet (fra Bergen), alle våre søsken med barn var der, flere venner av familien var der - det må da ha vært nærmere 30 stk? Alt er litt tåkete - av tårer og av lykke - men jeg håper alle har fått klem og takk! Dere er helt fantastiske! Tenk at lillegutt kommer hjem til familie og venner som er så glad i ham!

Dessverre har ikke vi fått tatt noen bilder av dette, knapt nok filmet det. men familien V. sørget for filming. Supert! Tuuuuuuusen takk for det, vi gleder oss til å se!

Vi tok visst masse oppmerksomhet i ankomsthallen. Min bedre halvdel sa at det var flere fremmede som tok til tårene, og to-tre stykker dristet seg til å komme og gratulere oss. Det var veldig hyggelig, at også fremmede bryr seg om dette, og lar seg begeistre.

Da seansen påGardermoen vanket det kakefest hjemme. momo og tante Vic haddeordnet med kaker, blomster og flagg - for ikke å si den formidable jobben momo har gjort med å rundskrubbe huset ( og for dere som ikke kjenner Momo - rundskrubbe betyr virkelig rundskrubbe....), malt karmer og utetrappa, luket alle bedene og gjort vårryddingen i hagen - You name it, and it was done! (det er sikkert noen som vil ansette deg, altså!)
Tuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuusen millioner takk, Momo! Jeg skal gullforgylle deg i himmelen. Presangen fra Sa er liksom ikke nok!

Prinsen ble nærmest båret på Gullstol av sine fettere og kusiner, lekt med, dullet med, fotografert - og han fortsatte å holde på smilet, enda han var så trøtt at han sjanglet. han spiste bløtkake, lekte med ballongklovnen som var en gave fra fetter S. - og vandret fra fang til fang! O lykke! Etter et par timer forsvant gjestene som dugg for solen, men da hadde de også tatt oppvasken, vasket kjøkkengulvet og ryddet rotet etter gjestene. På kjøkkenbenken lå det igjen et nybakt brød fra "den falske bestemora" - og vi nøt smaken til vår deilige søndagsfrokost!

Kan vi si mer? Endelig hjemme!

Så går turen hjemover snart

Et siste blikk utover byen, før vi snart snur snuten hjemover. Vi er veldig takknemlige for den tiden vi har hatt her nede, samtidig som motivasjonen til å reise hjem aldri før har vært større mens vi har vært på reise.
Det er tross alt ikke ferie vi har vært på, og vi lengter å komme hjem og få igang skikkelige rutiner som familie. Det er for eksempel ikke normalt å mate ungen på fanget, når junior hjemme skal sitte i egen tripp-trapp stol. Det er kanskje en av de tingene som vi gleder oss aller mest til.

I dag har jeg (Sven-Erik) vært på barnehjemmet. Det var en fin opplevelse. Mange bilder er tatt og mye er filmet, men detaljer om dette forblir i svenelia-familien. Samuel skal være den som først skal få vite om hans bagrunn og om livet hans før vi dukket opp i hans tilværelse.

De siste par dagene har vært utrolig fine. Vi har hatt lavt tempo, noe som gjenspeiler seg i lille Samuel også. Har gjort minst mulig, har laget middag selv her hjemme. Det er tross alt utrolig mye bedre å lage hjemmelaget kina-mat eller hjemmelaget potetstappe og pølser enn denne maten man bestiller av Mr.Delivery. (En budbil-greie, hvor man bestiller mat fra restaurantene i området). Samuel er også bye mer glad i vår mat :-) Vi lager jo tross alt knall-god mat da...

I dag har vi ordnet norsk pass til lillegutt etter et besøk på den norske ambassaden. Så nå er alt klart for avreise. Fruen har pakket en del allerede. Vi er selvsagt veldig spent på hjemreisen. Flyet fra Jo-burg går ca kl 10 i morgen kveld (fredag).

Det kommer sikker til å bli en del gråt og stress fra hans side, siden han normalt sovner kl 19. Men vi regner med at han sovner på flyet. Vi ankommer Gardermoen kl 15:00 lørdag ettermiddag. Det er selvsagt koselig hvis noen dukker opp med flagg og full pakke for å hilse på Samuel for første gang.

Litt praktisk: Vi kommer til å invitere nærmeste familie til en kort kakefest hjemme hos oss rett etter ankomst. Dette for at familien skal få litt tid sammen med Samuel. I tiden fremover må vi se an litt hvordan han takler den nye tilværelsen i nytt hus, nytt land (andre lukter, lyder osv) og vil i utgangspunktet være en stund bare oss tre som familie.
Dette er siste innlegg i bloggen på en kort stund. Vi skal tross alt reise langt og komme oss litt etter reisen, men for dere som følger med (og det er mange) så er det bare å følge med utover. Jeg regner med at fruen kommer til å oppdatere denne etterhvert.

Hvetebrødsdagene...

...er snart over. Våre to uker er nesten over og snart setter vi snuten hjemover. De siste dagene her nede har vært stille og rolige. Den nybakte familien har tatt det med ro, spist god mat, sparket fotball og lært sønnen norske ord.

Favoritten til mamma er når hun sier "Samuel susse mamma" - og han svarer med å gi mamman et kjempesmellkyss på munnen, lene seg bakover og smile som en sol (av typen smile over hele fjeset, og fra øre til øre). Favoritten til pappan er at han kaller alle dyr for vov-vov! Det forenkler jo hele begrepsinnlæringen kan man si. Til og med de store, skumle løvestatuene ute i hagen er vov-vov. Mamman forsøker imidlertid å lære sønnen å si "pus" - både til løver og katter. I dag har det nesten lykkes. Han fikk nemlig klappe katten til husverten, en stor, diger gulhvit blanding av perser og skogskatt. Det gjorde stor suksess, og "us" ble uttalt etter mye om og men.

Ellers har han lært å løfte hendene over hodet i respons på spørsmålet "hvor stor er Samuel?"

Har vi forresten nevnt hvor smart han er? Han kopierer alt vi gjør, og til mammans store forundring tok han tak i en en sånn liten juicekartong i går, dro av sugerøret, fikk tatt av plasten, snudd kartongen på riktig kjøl - og nesten stukket sugerøret oppi før hun fikk sukk for seg. Jeg trodde ikke han ante hvordan han skulle åpne en slik en!

Andre ting på lista over "klare selv":

• skru på bruskorker

• rydde tegnestifter på plass i esken
• spise selv
• snyte seg selv
• rydder rot og legegr ting på plass der de skal være
• tramper på søppelbøttepedalen når han skal kaste noe
  

Det tar nok ikke lang tid før han lærer seg å ta på seg sine første sko heller. De har borrelås, og er ikke vanskelige å få på. Det tok ham ikke lang tid å venne seg til dem. Nå vil han helst ikke ta dem av, og aller helst gå så mye som mulig. I dag gikk han opp til toppen av bakken vi bor i + litt til. Det er en distanse på over 200 meter. Det må man si er bra når han nettop har lært å gå!

Stolte foreldre? Jo, litt!

Tilståelser fra en nybakt pappa

Hei igjen.

Etter å ha vært pappa i litt over en uke, må jeg tilstå at jeg nå begynner å forstå hvorfor min kjære kone maste så mye om å kjøpe ditt og kjøpe datt før vi reiste hit, hvor solen går feil veg..

Dette er listen over ting som jeg nå innser faktisk er viktige ting, men som vi menn ikke skjønner noe av før man selv er blitt bleieskiftarbeider

• Om å skifte bleier: Jeg må virkelig tilså at å skifte bleier er virkelig så grusomt som jeg fryktet. Det er enda godt at Samuel har en god porsjon humor, da han skoggerler når jeg står over ham og brekker meg over bæsjebleiene hans.
• Bodyer. Nå vet jeg først og fremst hva dette er, og ja, man bør ha minst 20 av dem. Jeg syntes tidligere at 10 hørtes ut som et helt vannvittig høyt tall.

• Mange pakker våtservietter: Utrolig greit å ha en pakke i stua, en på kjøkkenet, spisestua, do og selvsagt der hvor du skifter bleie. Jeg skiftet en gigantisk stinkebleie i dag, og er veldig glad for at våtserviettene var der hvor jeg trengte de.
  
• Bomullskluter. (Slike små man bruker til barn) Min kjære mente at disse kan man ikke få nok av. Jeg syntes en pakke måtte være nok. Men nei, de er faktisk utrolig greie å ha mange nok av. Gjerne noen over alt, noen fuktige og noen tørre.
  
• Fansy barnevogn med stellebag. Hva er stellebag for noe og er ikke en paraplyvogn bra nok? Hvorfor bruke over 5000 kr for ei vogn når du kan få en paraplyvogn for et par hundre? Og stellebaggen min kjære ønsker seg koster ca 1000.... Etter å ha trillet lillegutt i over en uke, ser jeg veldig frem til å trille i rolls-royce vogna hjemme med skikkelig fjæring og greier. Her nede har vi alle stellegreiene i en slags pose. Utrolig upraktisk. Jeg må tilstå følgende: La damene få vilja si. De har tross alt lekt med dokker fra tidenes morgen, og vet faktisk hva som er kjekt å ha. Men så får vi bare håpe at de lar oss få viljen når det skal handles elektronikk og biler..
• Pekebøker og peke/føle bøker. Min kjære ville handle mange bøker til lillegutt. Dette gjelder også leker. Må de virkelig ha så mange leker og bøker? Jeg syntes faktisk at vi hadde utrolig mye før vi reiste. Spesielt mange bøker. Leker og bøker er også utrolig dyrt hjemme i Norge. I dag føler jeg meg som født på ny :-) Kjøpte en haug med ta og føle-bøker til lillegutt. Han digger slike bøker og favoritten er selvsagt bøker med dyr. Men nå har vi sikkert 10 av de, så kjøp gjerne andre bøker til han, dere som vil handle gave...
• Badeand. Vi hadde ei badeand og dette måtte vel være mer enn nok. Men neida. Jeg kjøpte nå glad og fornøyd en stor pose full av bade-fisker i alle størrelser. Utrolig hva man gjør når kjærligheten tar overhånd.
  
• Tid... Det har gått opp for meg, at når jeg går ut i jobb igjen, får jeg faktisk kun ca to timer sammen med junior før han legger seg. Normalt kommer jeg hjem ved 17-tiden, og da får jeg jo bare to timer med lillegutt. Det å bli pappa gjør faktisk noe med en, og jeg regner med at overtid skjer mer sjelden i tiden fremover. Dessuten har jeg utnevnt meg selv til å bli leggesjef, får å iallefall få denne fine tiden sammen med han.
  

Medaljens bakside

kan listes opp i 10 punkter:

1. Sykdom
2. kalde netter
3. våkenetter
4. forstoppelse (tips mottas med takk!)
   
5. take-away-mat (Mr. Delivery er ikke sååå godt)
   
6. stufullt shoppingsenter (av folk, altså...)
   
7. å kjøpe gavekort til barnehjemmet av folk som knapt har hørt om gavekort (det tok 45 min)
8. paraplytriller ( de vipper lett, kan ikke legges bakover, er ikke plass til varer)
9. fotograf som er stengt
   
10. ødelagt koffert (kofferten vår gikk i stykker på nedoverturen. Vi oppdaget det forsent, og får derfor ikke godtgjøring for den. Har kjøpt ny i dag.)

...Men Prinsen vår er den fineste og beste prins i verden! Vi elsker ham!

Om å strikke sokker til de fattige barna i Afrika

...en god gammel indremisjons-slager det der...Men det er ikke tull! Natt til i dag og dagen i dag har vært svinkald! Samuel våknet i dag tidlig og var iiiiiiiiskald på føttene. Han måtten ligge en stund på magen min, under min varme dyne og sove litt. Da først hjalp det. Han har gått med både ullsokker og ull-lue i dag. Og nei- det er ikke tull! Men ved 1300-tiden begynte sola å ta tak. Da var det behagelig å gå med linbukse og langermet genser. Tross alt så ligger Pretoria 1700 m over havet, og det er vinter rett rundt hjørnet.

En annen meteorologisk kuriosotet er at sola går feil vei. Altså; mannen og jeg har drodlet veldig rundt dette for vi synes vi alltid hadde sol på balkongen, uten at det skulle være naturlig. I går gikk det et lys opp for oss. Sola går jo (selvsagt) samme vei som hjemme, men fordi vi befinner oss "opp-ned" i forhold til hjemme er det speilvendt/omvendt - vet ikke hvordan jeg skal si det - men underlig at sola beveger seg mot venstre og ikke mot høyre.

Dagen i dag har vært deilig for oss voksne. Samuel har hatt nok en dag med bøttevis av nye inntrykk. Vi startet dagen med familiekos i senga. Leking, tulling og kosing. Etterfulgt av frokost - og gudstjeneste. Vi har vært på ekte afrikansk gudstjeneste. Vi endte opp i en annen kirke enn det vi hadde planlagt. Vi kunne ikke finne inngangen til den kirka vi egentlig skulle til, men møtte to stk som kom gående med hver sin bibel. Vi spurte de om veien, ble litt kjent - og ble med til deres menighet i stedet. I den menigheten var det bare fargede - og vi var visst en hel liten attraksjon der vi satt; to hvite med en mørk baby. Etterhvert som de fikk høre at han var adoptert ble alle meget rørt og takket for at vi ville ta oss av et av disse barna som ellers ikke ville ha hatt noe hjem. Alle var veldig glade og positive til oss, og ble lei seg for at vi måtte gå fra gudstjenesten før den var ferdig. Sang og musikk stod i høysetet - og som de kunne synge! AMAZING!

Samuel ville ikke sove i dag, så vi fant ut at vi måtte ut å gå igjen. Han sovner greit o vogna, men stakkaren kan jo ikke sove sååå godt nar han må sove sittende i paraplytrilla, uten demping. Trilla kan vel sammenlignes med en Lada, mens Simovogna hjemme med en Rolls Royce!
I allefall, vi gikk til Hatfield, en ca 45 min gåtur herfra. Senteret var ikke åpent, men det var marked utenfor, og alle spisestedene var åpne. I en bokkiosk fikk vi kjøpt flere bøker til Samuel av typen ta og føle. Han er helt betatt av dyr og vi endte opp med 4 ulike dyrebøker til den nette sum av 35 rand pr. stk. Dessuten fant vi telefon til han også. Da skulle resten av oppholdet være reddet!!!

Har jeg nevnt at vi må ta passfoto av prinsen? Vel, det må han, men ikke vet vi hvordan vi skal få det til . Han smiler ogskrur på en skikkelig sjarmoffensiv bare han ser det glimter i noe som kan ligne en blitz!

Takk til ALLE som legger igjen hilsner til oss. Vi leser alt, og gleder oss over at så mange av dere følger med, oppmuntrer og gleder dere med oss! Stooor klem til alle sammen!

Familiedag i Løveparken

En modig liten krabat klapper to løveunger (på 4 mnd). For orden skyld: Det var godt med vakthold og løveunger på 4 mnd sover 20 timer i døgnet. Men vi er skikkelig stolt av at Samuel turte!

Skal det være en giraff?

Denne unge løvinnen var svært så ivrig i tjenesten. Hun løp etter denne bilen flere ganger - og hun nappet av nummerplaten, som endte opp som deilig lunsj for et par hannløver. Nam-nam!

Jeg hadde helt vanvittig lyst til å gå ut av bilen for å klappe disse enestående skapningene. Men all den tid løver jakter dersom det er et godt måltid i sikte, uavhengig av om den er mett eller ikke, ønsket jeg ikke å bli offer for dens instinkter. Visste dere forresten at det finnes hvite løver?

- og lille Samuel sovnet som en stein da han kom hjem...

Freedom day

I dag feirer Sør-Afrika sin frigjøringsdag fra apartheid. Dagen startet med en slags Freedom-march med deltagere i gule t-skjorter joggende forbi huset vårt. Utover dagen har musikken gjallet fra parken rett nedenfor regjeringsbygningene der det er satt opp en gigantisk utescene. Vi venter spent på at kveldskonserten skal begynne (og om lille klumpen vil sove seg gjennom bråket/musikken).

Samuel har hatt en veldig mye bedre dag i dag enn i går. Han er definitivt friskere og har hatt kjempeapetitt. Sovemønsterert er i ferd med å stabilisere seg (håper vi...) og han er bare god! Foreldrene har også hatt en kjempefin dag, og vi har alle sammen vært nede på Eastwood senteret, på Harrie's pannekoeken huis - der har vi kost oss med pannekaker fylt med ost og bacon - og Samuel har spist en solid porsjon av våre pannekaker + jordbærmilkshake. En højdare!

Vi kan med stolthet nevne at han oppførte seg eksemplarisk på kafe og fikk bøttevis av beundrende blikk fra omgivelsene. Inkludert mamman og pappan. Etterpå var vi på butikken - og selv om Samuel satt i trillevogn og hadde plass til varene under seg, skulle alle varene ligge oppå ham...

Som dere kanskje vet bor vi ,midt i ambassadestrøket og diverse ambassader er passert og beundret i dag. Noen land kjenner vi godt til som Frankrike og Italia. Andre land har vi aldri hørt om, f eks Republic of Saharique (tror det var slik det ble skrevet). I dette fornemme strøket har mannen og jeg hygget oss på Lime-slang... Ærlig og redelig, som det så fint heter...Frukten hang riktignok godt utenfor gjerdet, så i morgen tenkte vi å høre med vaktmannen om vi kunne få ta et par til. Vi elsker lime. Den vi tok har vi enda ikke smakt på, men den dufter simpelten deilig!

Hils på Samuel Nicolai

Her er han! Nå er han juridisk vår!
Da dommeren spurte om vi var sikre på avgjørelsen og at vi ikke angret på valget vi hadde tatt, holdt vi nesten på å begynne å le. Hvem reiser halve kloden rundt, til verdens beste gull, for å si nei? Han er vår, for evig og alltid! Ingenting kan stoppe det nå!

Om dagen ellers i dag tror jeg det skal sies så lite som mulig... Men i korte trekk går det ut på at vi kom altfor sent til retten pga sjåføren vår som ikke kunne veien, og sa hele tiden: "We are in the area. We will be there soon" - og svingte inn til siden for å spørre noen etter veien (ca 5-6 ganger). Saken vår skulle begynne kl 0830, kl 0820 var vi fremdeles ikke i nærheten av retten...Stressa? Neida.... Grinete Samuel på fanget, febersyk, uten å ha sovet særlig mye natten før osv... Ikke veldig hyggelig. Sellve møtet med dommeren var meget hyggelig, selv om min oppmerksomhet for det meste var rettet mot å holde Samuel sånn nogenlunde i ro.

Da vi kom hjem dro vi til legen med ham. Resultatet er diverse medisiner, deriblant antibiotika, mot etter sigende: Øreverk, hovne mandler, potte tett nese og skurring på lungene. Joda, han så fin ut etter å ha grått mer eller mindre sammenhengende hel dagen, med kjærlighet-på-pinne og is klint utover hele seg, fra isse til tåspiss. Skulle gjerne hatt bilde av dette, men ingen av oss var åndsnærværende nok til å huske å ta det akkurat da...

Kvelden har gått myyyyyyye greiere og han har vist seg fra sjarmørsiden igjen. Dessuten mater han seg selv med medisin som smaker henholdsvis bringebær og banan. Neseråper kan han derimot styre seg for...

Dessuten meldes det fra sidelinjen her at det er viktig å få med at han har sagt PAPPA i dag. PAPPA! PAPPA! sier han og løper eller strekker seg mot pappan. Det er stort det!

Sa jeg at han er vår?

Han sa MAMMA i dag.

Hei igjen.
Da er nok en dag unnagjort og lille junior er i seng. Det har vært en dag preget av mye glede, men også sykdom. Junior er syk og mere syk enn i går. Men slik det er nå, så er det ikke noe fare. Men han har hatt en del feber i hele dag. Han har hatt behov for å sitte og kose på fanget til mamma store deler av dagen.

Men selv om han er syk, så må vi jo forsøke å gjøre denne lille skapningen til et enda tryggere menneske, så vi har vært ute på tur i dag. Vi var en tur i rose-parken, som den heter, like i nærheten. Det er jo så deilig vær ute, så det spiller slik sett ikke noen rolle om vi er inne eller ute. Samme temperatur og like lite vind ute som inne :)

Det ble en deilig trilletur og midt i den fine parken var det en restaurant. Der skulle vi ha milkshake med jordbærsmak. Det ble ikke så mye milkshake på mamma og pappa nei.. Han digget dette, og gjorde krav på nesten to glass. Så det ble Pizza på oss store mens junior gosset seg meg shaken. En utrolig søt sak er jo at han begynt å si mamma til mammaen! Det smeltet selvsagt hennes hjerte. Det ser ut som at han allerede forstår veldig mye norsk. Vi snakker stort sett bare norsk men han og det går kjempefint. Han henter ballen når vi spør hvor ballen er , og gir oss noe når vi sier takk.

Hans store hobby er å mate mamma med druer og cherrytomater. Det synes han er kjempekult og står og gliser når mamma tar i mot. Skikkelig hjerteknuser han her :)

I morgen er det en stor utfordring for den nybakte familien. Vi må nemlig stå klare til avreise til Johannesburg allerede kl 06:15. Utfordringen er å få kledd alle, matet junior og få med oss alt vi trenger i tide. Antageligvis må vi vekke junior, for han har sovet til ca halv sju de første morgene. Dagen i morgen skal tilbringes i retten, og vi blir formelt og juridisk mamma og pappa til lillegutt.

Første dag i resten av våre liv

Det har vært en deilig dag. Prinsen sov hele natten (om enn noe kort, siden han sovnet så sent). Det førte igjen til at han sov hele 3.5 timer midt på dagen i dag ( fra kl 10 - 1345). Han har vært solstråle i hele dag, smilt, ledd, spøkt og snurret mamman og pappan sin rundt lillefingeren.

Han er trygg så lenge han er innenfor leilighetens fire vegger, men vi har likevel gått en tur opp til parlamentsbygningene like ved der vi bor. Han koste seg i vogna, særlig da han satt og tittet på speilbildet av seg selv hele veien (han har fått en marihønespeildingsleke...)

Et skår i gleden er likevel at han er sp skrekkelig forkjølet og han surkler noe fryktelig. Han hadde feber nå til kvelden og survet veldig. men med paracet innabords og noe medisin mot surkling vi fikk kjøpt på apoteket går det seg vel til. Ellers kan det vel hende at SWAT-tem i Grimstad får en telefon snart?

Tusen takk tilalle som leser og oppmuntrer oss på alle vis! Takk! Dere er rørende!

Klemmer fra Svenelia

Den Store Dagen

Her sitter de spente foreldrene. Dette er bare minutter før vi skal få se vår sønn for første gang. Han sitter i naborommet og venter da dette bildet ble tatt...

Vår første dag sammen har gått fantastisk bra! Vår sønn har vært rolig og ganske trygg i hele dag. Vi opplever at Gud virkelig har vært med både ham og oss i dag. Vi har lekt, kost oss, spist banan og youghurt og til og med badet i badekaret. Dog har han ikke sovnet skikkelig enda. Han har hatt en følelsesfull dag han også, og selv om han har vært trygg sammen med oss, har han til tider klynget seg til oss. Da han skulle legge seg (under kveldstellet) klynget han seg til tannbørsten.... Men det ER normalt å reagere. Han kjenner oss ikke, alt er nytt - så vi er veldig glade for at alt har gått så bra som det har gjort!

Nå høres det ut til at han har sovnet. Det ble stille der inne. Vi har vekslet på å sitte inne på rommet i innsovningsfasen, og nå er vi ganske utladet begge to. Det har vært en jo-jo tur for oss også følelsesmessig. Det er sterkt og bli mamma og pappa til verdens vakreste gutt!

I kveld har vi også sett på Postman Pat. Det falt virkelig i smak! Han satt musestille på fanget til mamman sin, koste med kaninen (kosebamsen) og ble slappere og slappere i hele kroppen - og smilet satt løst. En ny PostMan pat tilhenger er tillagt fansen!

I morgen skal vi ha et møte meden sosialarbeider for å høre mer om bakgrunnen hans, rettsmøtet blir på torsdag og vi skal da kjøre med ham til Johannesburg og ha nesten hele dagen der. Så her er det bare å be, dere! Først etter rettsmøtet kan det være vil legger ut navn og bilde på bloggen, men vi får se, først vil vi ha alt det formelle i orden. Dommeren i Johannesburg er visst ganske nøye på ting. Det blir absolutt deilig å få alle papierer 100% unnagjort. Akkurat nå gleder vi oss 100% over vår sønn.

Verdens vakreste, verdens deiligste, verdens beste - vår sønn!

Safari i Pilansburg nasjonalpark

Blikkskur i slumstrøkene:

Vi koser oss i poolen:

Vakker solnedgang i Pilansberg:

ingen elg, men sebra i solnedgang:

Hvitt neshorn, fredelig gresseter:

Mett og god gepard:

Fornøyd safariman:

Kriger fra Zulufolket:

Xhosa eller Zuluer lager perlearbeider:

Modig maur spiser larve:

Hei kjære venner og famile. Nå er safarien unnagjort for denne gang. Dette var en utrolig flott opplevelse. Kort skal vi oppsummere helgas liste over ville dyr:
Mange Elefanter, mange Sebra, Hvitt Neshorn (alle disse artene med små babyer), giraffer, villsvin, Nyala, bushbuck, kudu, vannbukk, rødbukk, klippspringer, steenbok, suni, tsessebe, wildebeest (Gnu på norsk), impala, springbukk, hyene, kameleon, gepard, 4 løver, kobraslange, mygg, flaggermus, diverse ugler, harer, villhøner og andre fugle og dyrearter vi ikke husker i farten.

Med andre ord, så var safarien en stor suksess. Vi har ute på safari-tur lørdag kveld og søndag morgen. Det aller største var selvsagt da jeg (gubben i huset) var den som plutselig fikk se en gepard. Det finnes 6 av disse i denne nasjonalparken så sjansene er mikroskopiske for å se en slik en. Jeg så den på en 300 hundre meters hold, og den endte til slutt opp 5 meter unna bilen vi satt i. Den hadde tydeligvis akkurat spist for denne var meget stor i magen.
Neste storhet var da vi fikk se 4 hunn-løver som akkurat hadde drept en Gnu, og var i gang med å spise denne. Utrolig tøft å høre løvens brøl!

Videre var det selvsagt stor å se neshorn med barn, elefanter, giraffer og sebraer. Dette er jo typiske afrika-dyr som man bare må se.

Lurte du på hvilke dyr "the big 5" er så er det altså, elefant, løve, leopard, afrikansk bøffel og neshorn. Betegnelsen kommer fra at disse er de farligste å jakte på.

I morgen blir vi foreldre på ordentlig. Dette blir skikkelig spennende, og vi er igrunn glad for at vi hadde så mye å gjøre og oppleve disse fire dagene før overtagelsen. Vi gleder oss utrolig og er selvsagt veldig spente.

Bilder

Fugl i hagen som kan skytes:

Utsikt fra kjøkkenvinduet:

My kind of jalapeno:
Så mye klær for 400 NOK:
Vår vakre hage:

Kveldsrapport

Taxisjåføren kom ikke. Husvertinnen hadde ordnet det slik at Martie kom i stedet for. Ikke verst å ha egen privatsjåfør som henter og bringer etter våre ønsker!

Menlyn Mall var som ventet; gedigent! Her rådet mammon grunnen alene. Alt hva hjertet måtte begjære finnes under dette taket. Klær, diamanter, bøker, spise, kino, Spa – you name it – and it’s there! Pengene fikk vinger, kan man vel si. Det er bare å kontrollere bildene!

Svigerfar: Bursdagsgave er innkjøpt – nå kan du bare glede deg!
Mamsen: takkegave for husvask er også innkjøpt! Du er bare fantastisk som gjør dette for oss! Tusen, tusen takk!

Listen over observerte ville dyr er omtrent som i morges, vi kunne kanskje tillagt en rekke ubestemmelige fuglearter, men det blir for mange å ramse opp. Våre botanikk kunnskaper er også nokså mangelfulle men følgende er observert i umiddelbar omegn:

- rosebusker

- hibiskus

- papegøyeblomster (massevis!)

- pelargonia

- limetre med frukt

- diverse palmer og bregnearter

- diverse blomstrende nydelige trær med vakre ferskenfargede blomster
…og der stopper våre kunnskaper, men mye gjenkjennes fra hjemlige potteplanter fra f eks Grønt Miljø…
Fuglebilde er lagt ut, Sus! – men kanskje også til glede for svigers?

Status: Sol, skyfri himmel, + 26 grader. Magene godt fyllte. Kontoer minket kraftig. Nok en vin skal nytes på terrassen. Livet er deilig!

P.s! I morgen skal vi på safari. Dvs. vi skal først på noe folkloreshow, kalt Cultural Village der diverse Sør-Afrikanske folkegrupper blir presentert med dans og sang og sånt, så går ferden videre til Pilansburg nasjonalpark der vi skal bo en natt. Vi skal være med på to gamedrives – en om kvelden og en om morgenen. Sjansen for å se de fem store er overhengende, da alle fem arter lever der. Test: Hva er de fem store? Svaret finner du ved å sjekke bloggen søndag kveld!

Morgenrapport

Deilig med sor-afrikansk vin pa balkongen i gar... Det smakte himmelsk! Noen som vil bytte ??? Ikke vi, nei!

Husverten er fantastisk hyggelig, og vi hadde en riktig koselig prat i gar om alt og ingenting + litt praktiske greier. Etterhvert kommer vi nok til a benytte oss av hennes egen taxisjafor "opa", men i dag kommer Martie ca kl 10 for a kjore oss til Menlyn (=digert kjopesenter, eller mer korrekt mall).

Ute i hagen pusler gartneren og klipper, vanner og steller. I mine oyne ser det perfekt ut fra for, men han holder pa hele dagen. Akkurat na renser han nattens nedfall i bassenget. I hagen dyrkes det roser og det er et fantastisk lavendelbed foran den store hovedterrassen. Underlige fugler, som for oss er navnlose, synger og traller i trarne. En av de, en stor gra med storkenebb, er visst ikke veldig popular. Den kan vi visst bare skyte, sier husvertinnen. Men av en eller annen grunn la vi igjen gevaret hjemme, sa det kan vi ikke hjelpe til med. Vi synes egentlig den er kul med hanekam og hele pakka!

Forelopig oversikt over observerte ville dyr:
- 3 gekkoer
- 1 snegle

kveldsrapport vil folge...

Fotter pa Sor-Afrikansk jord

Vi kom fram til slutt! Faktisk var reisen slett ikke ille, til tross for 11 timer inne i en luftbuss, type 340. Riktignok hadde vi forberedt oss pa det aller verste, sa da er det kanskje ikke sa rart at vi ble positivt overrasket?

Elstree MAnsions er et fantastisk flott sted og leiligheten vi bor i kan vi ikke annet enn a skryte av. Vi har vanvittig god plass, hoyt under taket, egen ballkonng, to soverom mm. Kjokkenet er velutstyrt og vi kan lage hva som helst av mat her (men kjenner jeg oss rett tyr vi nok til den etterhvert sa beromte Mr. Delivery- og Helene: Martie har ordnet det slik at Mr.Delivery na finner oss her pa Elsetree...)

Vi har allerede rukket a gjore oss litt kjent i omradet. De viktigste butikkene ligger ikke langt unna og bade ABBA sitt kontor, ABBAS barnelege og apoteket ligger i gangavstand herfra. I grunnen veldig praktisk, ogsa har vi jo homesupport-teamet i Grimstad tilgjengelig dognet rundt!

Heidi har vart her og gitt oss den nodvendige informasjonen i forhold til den store dagen, MANDAG. For dere som ber: BE! Vi skal mote pa ABBA sitt kontor kl 11 og vi skal leke oss fram til var sonns tillit + vare fleksible i forhold til hans reaksjoner. Etterhvert skal vi bevege oss hjemover, og na angrer jeg pa at vi ikke kjopte og tok med en BabyBjorn. Tror vi hadde trengt det...Vi far se hva vi finner i morgen!

Na skal vi ut a finne noe middag, for vi trekker oss tilbake i residensen og nyter en vin pa balkongen, vakker haveutsikt og SOMMERTEMPERATURER!
(De lokale sier det er kalt, men vi har shorts og t-shirt og matte haparasollen oppe da vi spiste lunsj...)

...nevnte jeg at huset vi bor i er sikkert som banken for oyeblikket? For tiden huses det en ambassador i her, med dertil tilhorende vakter, politi mm. Politibilen star i bakgarden. Dessuten har vi Panicbutton pa nattbordet hvis noe skulle skje.

kos dere hjemme, alle sammen! Takk for flotte gratulasjoner og hilsner bade i blogg og pa mail!

Nå er tiden inne

To mødre...
Der var engang to kvinner,-
under ulike kår på vår jord.
Om den ene har du ingen minner,
den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen,
om mennesket som er DEG.
En stjerne - en sol - som sammen
lyser over din vei.

De to er din fellesnevner:
En kjenner ditt fødehjem.
Hun ga deg gener og evner,-
den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet,
den andre overtok,
og lærer deg kunsten å leve,
bli ærlig, sterk og klok

Den ene fant ingen hvile,-
den andre roer din frykt.
Den ene fikk første skriket,
den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,-
uten mulighet for sin jente.
Den andre ønsket seg barnet,
som svar på lengsler og vente.

Og engang du spør forsiktig:
Hvem er jeg? Hennes - eller din?
Miljø - eller arv - hva er viktig
for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive,
ett for sikkert jeg vet:
Du er satt inn i menneskelivet
under to slags kjærlighet!

Planeten jorden kaller

Av og til kan det være godt å lande litt også... Foruten forberedelser til Den Store Turen, har tiden gått med til å se en film, være i bryllup - og kjøpe/innstallere ny vaskemaskin. Den gamle var fullstendig gåen og ny måtte til for å henge med i oppvasksvingene når vi blir en famile på tre. Jeg tør ikke engang tenke på hvor mye oppvask (og tøyvask...) det blir i en familie på f eks fem.

Nå er alle innkjøp gjort og imorgen er det den store vaskedagen. Da skal soverommene få seg en runde med skureklut og støvsuger og alle sengene skal skiftes på og klargjøres. Det blir deilig. Det beste som fins er å legge seg nydusjet i rent sengetøy.

I dag ble siste vaksinasjon gjort og vi er klare for SA. Ingen skal bli syke her i gården (dessuten har apoteket loppet meg for 700 kr allerede i diverse remedier til turen).

Om ikke så altformange timene skal jeg bvare glede meg og ikke tenke på noe praktisk! Er det noen som har noen tips til hyggelige ting å gjøre på onsdag før avreise? Vi reiser litt utpådagen, og jeg her liten lyst til å vake rundt hvileløs i stua....

Shop till you drop

...er moralen når man har 10 dager fra barnebeskjed til avreise!
Jeg har gledet meg til barneshopping i årevis, men må innrømme at det er underlig å endelig skulle "ha lov" til å titte på, fråtse i og, ikke minst, handle tøy, utstyr og bleier. Mannen har gitt "carte blanche" til å svi kortet - og det gjør jeg!

Riktignok er det mye fint og flott å få kjøpt i Sør-Afrika, men jeg vil ikke komme ned med tom koffert og måtte være avhengig av å styrte ut for å kjøpe. Dessuten er jo dette litt av kosen i forberedelsene. Men med mulighet for 90 kg bagasje på hjemreisen, så er det jo mulig med shopping der nede også....

Her er en liten presentasjon av siste dagers innkjøp:

SHOPPING!!!!!!!!!!!!

Endelig kom lønna inn på konto og den store shoppingen kunne begynne...
i dag var det mange av de praktiske tingene som stod på programmet, bla apoteket. Det er urolig hvor hyggelige folk blir når de hører at man skal adoptere! Smil og glede og en kjempeservice!
Tror jeg skal si at jeg skal til Sør-Afrika hver gang jeg skal i butikken, jeg.....


Fant ikke alt jeg ville ha av praktiske ting, så runden fortsetter i morgen. Koffertene begynner å fylles med rent sommertøy og det er deilig å se at de fylles. Det betyr snarlig avreise. Faktisk er det bare 6 dager igjen til vi sitter på flyet. Gjett om vi gleder oss!

Navnet ser ut til å ha passert alle forhandlingsrundene, og vil bli offentliggjort om ikke så altfor lenge. På bloggen kommer det først etter rettsmøtet, eller kanskje ikke i det hele tatt. Vi får se, vi får se!

Når det gjelder shopping kan vi ta helt av - vi kan ha med 60 kilo på nedturen og hele 90 kg hjemover. Det skal ikke akkurat knipe! Vi kan takke Egersund reisebyrå for gunstige avtaler med Air France for dette vidunderlige godet. Vi slipper å veie bagasjen og knipe inn på hver minste ting!

-Også: Dagens absolutte høydepunkt: JEG ER OFFISIELT UTE I PERMISJON NÅ!
(jeg skal bare innom jobb en times tid i morgen for å spise is sammen med klassen)
Det er bare digg!!!

Gubben taler...

Livet er litt slitsomt. Slitsom å måtte jobbe, og samtidig styre med alt det som må styres med. Jeg har sjekket om sommerklærne fortsatt passer :-), og stappet i kofferten min og kona vasker tøy.
Hun trener til vaskemaratonnet starter når vi kommer hjem.

Min svigermor er ålreit, hun kommer til å vaske hele huset mens vi er i Sør-Afrika. Tusen takk, svigers! Fortsett med det :-)

___
Life is hard. It's hard to go to work, and still do all the things that needs to be done.
Today I had to try my summerclothes to check if they still fits :-) og my wife is doing the laundry. She is practising for the big laundrymarathon after arrival back home.

My mother in law is wonderful. She will ble cleaning the whole house while we are in SA. Thank You. Keep on doing that :-)

kaller planeten jorden

ja, her går det rundt i et voldsomt tempo. Motivasjonen for jobb er rimelig laber, og det er vanskelig å fokusere på den. Særlig når det er så mye å orden. Bare 3 dager igjen på jobb!

Flybillettene er i boks. Det viktigste for familie og venner å vite er at vi lander
LØRDAG 05.MAI kl 14:55
Vi flyr AirFrance.

Ellers har jeg god hjelp av lister, både pakke og handlelister, fått av venner. Takk alle sammen! Det hadde vært mye vanskeligere uten!

Ellers kom tante og onkel til gutten vår i går og ordnet med vogna. Det var supert. Som takk fikk de kalkunmiddag. Ikke et dumt bytte, for å si det sånn!
---------------------------
Everything is moving in a crazy tempo, and being at work is very difficult. It is difficult to concentrate as well as finding the motivation, especially when there are so many practical things to take care of.

The airplane tickets have been booked! The most important for family and friends to know is that we will arrive Oslo May 05 at 14:55 (02:55pm) with AirFrance.

Apart from all this I find very good hgelp in lists from friends both for packing and shopping. It had been a lot mor difficult without these lists!

Yesterday S.'s aunt and uncle came and helped putting together the stroller. In exchange they got turkeydinner. Not a bad exchange for either of us!

Æresrunden

Om bare 10 dager reiser vi....
Om bare 14 dager holder vi ham i armene våre....

Nå er det bare paradeventingen igjen, eller æresrunden som mannen sier.
nattesøvn er det imidlertid verre med, ser det ut til.

Hvis noen vet hvor hjernen min har tatt veien, er det bare å si i fra...


In 10 days we are leaving....
In just 14 days we will hold him in our arms....

Now it is just the final waiting left, but that should just be considered as the run of honor.
Sleeping during the night seems worse at the moment, and if anyone has seen my brain, pleas tell me...

Meet our big babyboy

iiiiiiiiiiiiiiiik! Telefonen har endelig ringt, og det på selveste påskeaften!
Vi har endelig blitt foreldre, til en stor gutt på hele 17 mnd!

Vi er igrunn ganske tomme for ord, men lykkelige!

- og vi overtar omsorgen 23 april, så snart reiser vi....


Yesss!! We have just got tha big, magic telephone, and one the easter-day!
We are now finally parents, to a big boy at the age of 17 months.

We do not have words, but we are happy.
We will get our babyboy april 23th, så we are soon going.

Svenelia

JIPPI...... ENDELIG.......

JA HURRA!!!!!



Endelig er våren her :-)
Årets influensarunde er over, snøen er på veg bort og det er snart endelig påskeferie.
Noe baby er det ikke blitt noe av ennå. Men det er nettopp et heldig ektepar i Norge som har fått tildelt tvillinger nå nettopp fra Sør-Afrika. Det hadde selvsagt vært kjempefint det..

Vi reiser snart en uke til St. Petersburg i Russland, og er meget motivert for reise til Sør-Afrika rett etter det.

mvh
7. far i huset

ståa er:

Gal av lengsel
Gal av lengsel
Gal av å savne deg
Gal av å vente og av å tenke på deg
Jeg blir gal av det å tenke på at jeg bare tenker at jeg savner deg

Når jeg har en leilighet for meg selv
da får jeg alltid yndlingsplassen i hjørnet av sofaen hver eneste kveld
Jeg kan sitte så lenge jeg vil på dassen
Og jeg slipper å få høre det hvis jeg har glemt å lukke kjøleskapet
Uten deg da er det bare meg
Jeg får se akkurat det jeg vil på TV eller spille TV-spill
Og jeg må si det er digg å varme meg kjøpe pizza uten dine hånlige smil
Og i klesskapet så kan jeg bare la det være rotete
Uten deg da er det bare meg

Men jeg holder på å bli
Gal av lengsel
Gal av å savne deg
Gal av å vente og av å tenke på deg
Jeg blir gal av det å tenke på at jeg bare tenker at jeg savner deg
Og apropos så håper jeg at du tenker at du savner meg

Artist: Postgirobygget Song: Gal Av Lengsel Album: [" " CD]

Strikkedilla

Her er settet ferdig! Mitt første...

I denne søte ventetid

...gjør man alt man kan for ikke å miste forstanden. Derfor strikker jeg, og strikker, og strikker...Men jeg er enda ikke med i Natur og ungdom (kanskje jeg skulle, siden min strikkeprofil passer inn der?) Snart er et helt antrekk til gullungen ferdig, med lue, sokker, genser og bukse ferdig. Har omtrent halve buksa igjen.
Samtdig hører jeg på lydbøker. Akkurat nå går det i Arn-serien (J.Giliou) krydret med "Drageløperen" - så tiden går jo, men den går sakte.


I det siste har jeg undret meg på omdet er noen forbveredelser jeg har misset ut på. Bøker om barneoppdragelse, barnets utvikling, matvaner mm er foreløpig fraværende her i huset. Om det er fordi jeg er dum eller hovmodig er ikke godt å si, men det er mulig at kretsen av nieser og nevøer, samt horder av elever har herdet meg dithen at jeg tror jeghar peiling. Riktignok er det jo noe som heter at man ikke skal kaste sten når man sitter i glasshus...

Heldigvis forer venninne S. meg med infor om alt fra flaskemating til bilseter, så jeg har tross alt henne å ty til dersom det skjærer seg. Hun er mitt private oppslagsverk, som jeg setter helt umåtelig stor pris på. Du er et unikum, S.!

Dessuten har vi kjøpt videokamera i dag. Det skal vi bruke til å dokumentere alle feil og dumheter, gleder og ablegøyer, bekymringer og eventyr i de nærmeste årene! Viktigst blir selvsagt filmen om den store hentereisen.
Det formerlig kribler i meg av vellyst over å endelig ha muligheten til å redigere igjen!


Tips til litteratur som anses som livsnødvendig for å overleve som forelder mottas med takk. Jeg ér en lesehest!