Om å strikke sokker til de fattige barna i Afrika

...en god gammel indremisjons-slager det der...Men det er ikke tull! Natt til i dag og dagen i dag har vært svinkald! Samuel våknet i dag tidlig og var iiiiiiiiskald på føttene. Han måtten ligge en stund på magen min, under min varme dyne og sove litt. Da først hjalp det. Han har gått med både ullsokker og ull-lue i dag. Og nei- det er ikke tull! Men ved 1300-tiden begynte sola å ta tak. Da var det behagelig å gå med linbukse og langermet genser. Tross alt så ligger Pretoria 1700 m over havet, og det er vinter rett rundt hjørnet.

En annen meteorologisk kuriosotet er at sola går feil vei. Altså; mannen og jeg har drodlet veldig rundt dette for vi synes vi alltid hadde sol på balkongen, uten at det skulle være naturlig. I går gikk det et lys opp for oss. Sola går jo (selvsagt) samme vei som hjemme, men fordi vi befinner oss "opp-ned" i forhold til hjemme er det speilvendt/omvendt - vet ikke hvordan jeg skal si det - men underlig at sola beveger seg mot venstre og ikke mot høyre.

Dagen i dag har vært deilig for oss voksne. Samuel har hatt nok en dag med bøttevis av nye inntrykk. Vi startet dagen med familiekos i senga. Leking, tulling og kosing. Etterfulgt av frokost - og gudstjeneste. Vi har vært på ekte afrikansk gudstjeneste. Vi endte opp i en annen kirke enn det vi hadde planlagt. Vi kunne ikke finne inngangen til den kirka vi egentlig skulle til, men møtte to stk som kom gående med hver sin bibel. Vi spurte de om veien, ble litt kjent - og ble med til deres menighet i stedet. I den menigheten var det bare fargede - og vi var visst en hel liten attraksjon der vi satt; to hvite med en mørk baby. Etterhvert som de fikk høre at han var adoptert ble alle meget rørt og takket for at vi ville ta oss av et av disse barna som ellers ikke ville ha hatt noe hjem. Alle var veldig glade og positive til oss, og ble lei seg for at vi måtte gå fra gudstjenesten før den var ferdig. Sang og musikk stod i høysetet - og som de kunne synge! AMAZING!

Samuel ville ikke sove i dag, så vi fant ut at vi måtte ut å gå igjen. Han sovner greit o vogna, men stakkaren kan jo ikke sove sååå godt nar han må sove sittende i paraplytrilla, uten demping. Trilla kan vel sammenlignes med en Lada, mens Simovogna hjemme med en Rolls Royce!
I allefall, vi gikk til Hatfield, en ca 45 min gåtur herfra. Senteret var ikke åpent, men det var marked utenfor, og alle spisestedene var åpne. I en bokkiosk fikk vi kjøpt flere bøker til Samuel av typen ta og føle. Han er helt betatt av dyr og vi endte opp med 4 ulike dyrebøker til den nette sum av 35 rand pr. stk. Dessuten fant vi telefon til han også. Da skulle resten av oppholdet være reddet!!!

Har jeg nevnt at vi må ta passfoto av prinsen? Vel, det må han, men ikke vet vi hvordan vi skal få det til . Han smiler ogskrur på en skikkelig sjarmoffensiv bare han ser det glimter i noe som kan ligne en blitz!

Takk til ALLE som legger igjen hilsner til oss. Vi leser alt, og gleder oss over at så mange av dere følger med, oppmuntrer og gleder dere med oss! Stooor klem til alle sammen!