28. desember 2006

Nydelige kvelder

Det lille ukjente barnet er med oss hver eneste dag denne julen. Om kvelden, når vi har lagt oss, ligger vi tett inntil hverandre og småprater om Barnet. Om navn. Om utseende. Om kjønn. Om den store reisen. Om framtiden.

Dagene er fyllt av håp, forventning og søt glede over det som en dag skal skje.

25. desember 2006

Jeg er så glad hver julekveld...




...for da ble Jesus født...

Det er det julen handler om, og hos oss opplever jeg at det klarer vi å sette fokus på. Gårdagen var ganske interessant, riktignok, med to av11 festdeltagerne syke (les: spysyke). Jeg skal være snill å ikke legge ut bildene av dem her...men midt i deres svakhet kunne jeg ikke dy meg for å le hjertelig av dem, der de lå i hver sin stol med dyne og spybøtte på fanget...

Selvsagt har Sør-Afrikababyen vært med oss i tankene i år. Det er underlig å tenke på at der nede under stjernene er det et lite barn som venter på å få foreldre, som også har hatt julekveld. Hva slags julefeiring har man på barnehjemmene i SA?

Den første pakken til svenelia-to-be lå under juletreet i går. En flott hjemmestrikket genser, ca str 1 1/2 år. Det varmet, og den åpnet vi til sist!

Neste år må det bli jul med barn, og juletreet får nok ikke stå i fred like mye som i år. Heldigvis.

Gledelig jul til alle kjente og ukjente der ute!
Gud veldigne dere alle!

4. desember 2006

Nydelig helg

Vi hadde en fortreffelig helg. Noe må vi jo gjøre for å korte ned ventetiden.
Vi har forøvrig innsett at vi nå får vår siste jul uten barn. Det har jo gså noen "fordeler" med å sove lenge osv, men selvsagt hadde det vært fint å kunne åpne tusen presanger sammen med vårt barn..

Tilbake til helgen: Vi hadde en nydelig lørdag på tur til Drøbak. Vi hadde abstinenser på grunn av mangel på sjø, så vi reiste rett og slett dit for å sniffe på havet. Nydelig. Hadde en meget hyggelig lunsj der også. Søndag startet vi med frokost ute i det fri. Vi reiste ut i skogen (Langt ute i skogen), hvor vi hadde frokost, kaffe, sjokolade og deilig kake ute i det fri.

Tidligere har min kone skrevet om vår vinnerlykke på julemesse. Vi droppet innom en julemesse i Drøbak også, og vant selvsagt en utrolig deilig kake. Nydelig mandel/nøttebunn og en deilig sjokoladekrem oppå. Den ble selvsagt helgas prikk over i-en.

Ha en fin adventstid, folkens.

Helsing frå husbonden

20. november 2006

Trist

...vi begynner igjen å nærme oss jul. Den ellevte i rekka som gifte og uten barn. Det begynner jo å bli noen juler nå...

Men neste år, da! Da er vi garantert å være en familie på 3, med glade rop og latter rungende mellom veggene, julekuler som farer vegg i mellom, og begeistring når julegavene åpnes.
Det ser jeg fram til!

Nå må jeg motivere meg litt mer for jul: fri fra krevende jobb, skiturer, god mat, tid til å spille spill, knekke nøtter og kanskje strikke litt til gullet. La oss håpe at telefonen ringer rett på nyåret. Jeg lengter så jeg tror jeg blir gal!

11. november 2006

Sannhetens time

Jeg tror jeg har innsett det nå. Det blir ingen Sør-Afrika tur før jul! Da må telefonen ringe enten i neste uke eller aller senest i begynnelsen av uke47. Det er nemlig snart sommerferie i SA og da stenger både ABBA og domstolene. Tildelingene skal visstnok komme utover i desember også, men da blir det ikke hentereise før mot slutten av januar.

Men ikke for det, jeg kan gjerne få telefon før jul også handle masse klær på januarsalget!!!


Var på misjonsjulemesse i dag (fast, årlig tradisjon). Gevinstrekka til svenelia : 2 kransekaker (hjemmelagde), 2 flotte blomster, en gigant-toblerone og en flott barnebok. YES!

7. november 2006

The husband is speaking


Ja tenk det dere. Mannen i huset melder seg på i bloggen. Slike blogger kan fort bli kvinnenes domene, men jeg vil at dere skal vite at jeg er engasjert som bare det.
Nei, vi har ikke fått tildeling ennå. Håper selvsagt at noe skal skje snart. Julen er tross alt så annerledes med barn enn uten, men dette kan jo ikke vi styre. Så da får man bare jobbe og la tiden gå. Den dagen vi får nyheten om at vi har fått tildeling, vil selvsagt familie og venner få beskjed, og selvsagt dukker nyheten opp på denne siden! Så sjekk bloggen vår, så slipper vi disse spørsmålene hele tiden ;-)

Jeg var i Trondheim i helgen på en konferranse der oppe, og der var det en som heter Alexander Venter som var "hoved-attraksjonen". Han er fra Sør-Afrika, og delte selvsagt mye derfra, og jeg kan vel ikke legge skjul på at mine tanker lot seg løpe litt av sted. Han tilbød seg faktisk å arrangere en tur for oss til Soweto eller Joweto (Slummen i Johannesburg), slik at vi kan se realitetene slik de opplever det i menighetsarbeidet der. Spennende. Jeg leste forresten i en avis i går, at miljøeksperter mener at Cape Town er blant en del store byer som i løpet av 70 år vil stå under vann, på grunn av at havnivået vil stige. Så da får man satse på at vi får tildeling før den tid :-)

Ha en fortsatt god dag.
mvh
Mannen i huset

5. november 2006

Big heads. Small hearts.



For en tid tilbake var jeg i Toronto og besøkte en menighet der. En av talerne var Heidi Baker som driver Iris ministries i Mosambik. Jeg hadde aldri hørt om henne tidligere og fikk henne introdusert av bekjente som "taleren som hadde stått i 45 minutter og kun sagt: "big heads, small hearts". Alle i salen hadde gått, unntatt en kar som var ateist. Han hadde sittet naglet til stolen og endt med velge å følge Jesus. Jeg må bare si det. Tankene virret fort gjennom hodet mitt - hva slags kjerring er dette? Jeg vet ikke om jeg hadde hatt guts eller for den saks skyld, interesse, for å stå å si big heads, small hearts så lenge og kun det for å illustrere et poeng - men etter å ha møtt dama og hørt henne tale, må jeg bare si - jeg skjønner hvor hun ville med budskapet. Hun og mannen Roland driver et mega stort arbeid blant den fattige befokningen i Mosambik. De deler ut mat, tøy, har omsorg for de foreldreløse - og ikke minst: tar i mot barn som ellers ikke ville hatt noen sjanser i livet. Og poenget hennes er tydelig: vi i den vestlige verden har altfor stor selvgodhet og alt for små hjerter til å rekke ut den nødvendige hjelpen for å bekjempe fattigdom og nød i verden.

Hva har så dette med adopsjon å gjøre?

Under en av talene sine viste hun en filmsnutt fra arbeidet hun driver. Filmen viser det vi har sett så mange ganger før - fattig dom, nød - barn som får omsorg og mat - så smiler de. Med ett tok filmen en vending. Heidi sitter foran døra inn til hovedhuset. Mot henne kommer en gammel kvinne. Kvinnen har et spebarn i armene. Barnet er tullet inn i noe tøy. Den gamle kvinnen er preget av stundens alvor. Heidi lytter til kvinnens historie. Kvinnen er barnets bestemor. Moren til barnet er død og har etterlatt seg flere barn, hvorav dette er det yngste. Bestemoren ønsker at Heidi skal ta seg av barnet. Hvis ikke kommer barnet til å dø. Bestemoren er gammel og fattig. Faren vet de ikke hvem er. Barnet blir overrakt i Heidi. Heidi lar tårene strømmefritt. Nøden er til å ta og føle på. Bestemor skjelver. Andre barn fra barnehjemmet stimler rundt dem. Heidi knuger det lille barnet inn til seg, mens tårene strømmer fritt. Heidi forteller til salen: This is what we do: We love them. We love them. We love them. Thats what they need: being loved. Feeling loved. (om barna).

Dette har alt med adopsjon å gjøre. En kvinne gir sitt barn til en annen kvinne fordi hun selv ikke kan ta seg av barnet. Hva er det som gjør at man kan gi fra seg det mest dyrebare man har? Hvor vanskelig må ikke det være! Filmen gjorde det konkret for meg. Det lille barnet Heidi fikk omsorgen for, kunne ha vært det barnet vi får omsorgen for. En mors dypeste nød blir vår største lykke. Kontrastene er store. Og midt ialt det er barnet. Som er elsket av magemor og oss.

Adoptivbarnet - en legende

Der var engang to kvinner,-

under ulike kår på vår jord.
Om den ene har du ingen minner,
den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen,
om mennesket som er DEG.
En stjerne - en sol - som sammen
lyser over din vei.

De to er din fellesnevner:
En kjenner ditt fødehjem.
Hun ga deg gener og evner,-
den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet,
den andre overtok,
og lærer deg kunsten å leve,
bli ærlig, sterk og klok

Den ene fant ingen hvile,-
den andre roer din frykt.
Den ene fikk første skriket,
den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,-
uten mulighet for sin jente.
Den andre ønsket seg barnet,
som svar på lengsler og vente.

Og engang du spør forsiktig:
Hvem er jeg? Hennes - eller din?
Miljø - eller arv - hva er viktig
for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive,
ett for sikkert jeg vet:
Du er satt inn i menneskelivet
under to slags kjærlighet!

Du har en arv å bære,
men er intet blandingsprodukt.
Du er DEG SELV, du min kjære,
livstreets deiligste frukt!

22. oktober 2006

Det röda äpplet

En berättelse om beslutet att adoptera ett barn

För länge, länge sedan, ja kanske i vårt gemensamma livs begynnelse, såddes ett litet frö. Fröet som var tanken på ett barn, skulle gro till en liten planta i våra sinnen och sen skulle plantan förhoppningsvis rota sig och bli ett fullvuxet träd. Så småningom skulle vi få smaka vårt första härligt gula äpple. För gula äpplen är de äpplen vi är vana vid och tänker på när vi tänker på äpplen. Gula äpplen skulle det bli! Det skulle bli många gula äpplen på vårt äppelträd om vi hade tur.

Den har alltid funnits där, önskan att få se vår planta slå rot och bära frukt. Vi har alltid sett fram emot den dagen när vi skulle stå där med vår korg full till bredden med gula äpplen. Likaså var vägen dit något vi ville uppleva. Tänk att få se hur gula äpplen blir gula äpplen. När vi så insåg att det inte skulle bli så lätt att få vårt gula äppelträd att växa, började ett nytt frö gro i våra hjärtan och medvetanden. Det var inget vi talade om, inte heller funderade mycket på. Sådana frön hade man ju hört talas om. Det blir röda äpplen av dem. Men vi visste ju inget om röda äppelträd? Visst är röda äpplen vackra och goda, men de är ju inte som gula. Det lär ju vara svårt att få ner dem från trädet också. De röda träden blir ju oftast mycket högre än de gula. I alla fall så lät vi det röda fröet gro vidare sakta men säkert. Det fick mycket näring, utan att vi tänkte på det, av alla våra besvikelser där vi gick genom fertilitetsfabrikens korridorer.

Det första fröet och det andra fröet växte sida vid sida under flera år. Vi lade ner mycket tid och energi på att försöka få vårt första träd att slå rot. Medan vi hoppades och trodde, grät och sörjde över vårt första träds vekhet, hade det andra fröet, utan att vi tänkt på det, blivit en planta stor som Clivian i vårt norrfönster. Vi insåg plötsligt att enda skillnaden på de båda fröna var att det andra äppelträdets grenar skulle ge oss röda äpplen i vår korg en dag. Men röda äpplen är ju också äpplen! Vi kunde ju få uppleva hur röda äpplen blir röda istället för hur gula blir gula. Det är ju inte samma sak. Det går ju inte att jämföra.

Det röda äppelträdet växte fort och säkert. Det skulle bli äpplen på detta träd en dag. Det förstod vi minsann. Vi visste bara inte hur lång tid det skulle ta. Det visste vi ju inte med det gula heller. Om det över huvudtaget skulle bli några äpplen av det

Ville vi ha gula äpplen skulle det kräva så mycket energi av oss att vi kanske inte skulle orka med något annat. Vi kanske skulle glömma bort krusbären, päronen och hallonbuskarna. Var det värt att offra allt det andra goda i livet för att få gula äpplen på ett träd som växte dåligt och krävde ALLT av oss?

Nu insåg vi plötsligt att vi väntade på våra röda äpplen! Vi skulle få våra äpplen tillslut! Vi väntade inte förgäves längre. Nu visste vi att det skulle bli. Vi visste bara inte när...

Vi vårdade vår planta väl och vattnade den ständigt och den växte sig större och större för varje dag. Man får klättra högre i det röda trädet för att få ner de mogna äpplena. Men det viktigaste är ju att det blir äpplen i korgen! I det röda trädet finns de ju där vajande fram och tillbaka, sökande efter någon som vill plocka.

Fröet som skulle givit oss ett stort härligt äppelträd med gula äpplen hade stannat i växten. Utan att vi tänkte på det vissnade vårt gula äppelträd ned och dog. Det fick inget ljus för den stora, friska plantan som överskuggade allt!

Nu står vi här och väntar på att vårt röda äppelträd ska bära frukt. Det har varit en lång väg hit och vi har en lång väg kvar. Vi får köpa en längre stege än den vi har om vi ska kunna få ner vårt röda äpple när det mognat. Vi måste låna pengar till den för den är dyr. Det gula äppelträdet hade inte krävt någon stege alls.

Vi tänker ofta att det var bra det som hände. Visst kommer vårt efterlängtade gula äpple alltid finnas med i våra tankar. Vi fick ju aldrig se på nära håll hur gula äpplen blir gula äpplen. Att grannen får gula äpplen är ju alltid en tröst och där kan vi ju se hur det går till. Vi sörjer inte längre över att vi kommer få ett rött i stället. Och tänk vilken utsikt vi kommer ha från vårt stora röda äppelträd!

Det röda äpplet är inte heller det näst bästa av äpplen tycker vi. Vi tänkte bara inte på att röda äpplen skulle kunna vara något för oss. Och vem har sagt att gula äpplen är godare än röda. Inte vi. Smaken och färgen är ju olika men i grund och botten är de ju äpplen båda två!

Skrevet av Malin Kettil

20. oktober 2006

Tanker i natten



Noen ganger lurer jeg på hva andre tenker om adopsjon. Jeg tenker da på mennesker som vi treffer og som får høre om våre planer. For meg har det blitt naturlig å skulle adoptere, faktisk mer naturlig enne å skulle føde egne barn. Kanskje en merkelig tanke for de fleste. Men det oppleves faktisk slik.

Vi er trygge på valget vårt, på prosessene rundt og på at vi vil bli vanvittig glade i dette barne og elske det som om det var vårt eget. Det vil være "vårt kjøtt og blod", selv om hudfargen og DNA'et ikke viser det. Men hva er DNA, sånn til syvende og sist? En kode på en dataskjerm. En kode som ikke gjenspeiler den følelsesmessige tilknytningen vi har til barnet. Jeg er også gravid. Inne i hjertet mitt. Jeg er også hormonell og drømmer om babyer om natten. Drømmer søte drømmer om framtiden og bygger rede for vårt kommende barn.

Det er da det undrer meg når jeg hører følgende uttalelse til en adoptivmor jeg kjenner til (hun har adoptert to barn fra Sør-Afrika, og har nå blitt gravid - mot alle odds): Tenk, så godt at du enedlig skal oppleve å få ditt EGET barn!

Jeg vil bare si her og nå: Vårt adopterte barn er "vårt eget", fullt og helt. Og for ordens skyld: det har det vært fra første stund.

En annen ting når jeg først er i gang: Nei, vi følger ingen trend. Vi adopterer ikke fordi det er poppis hos stjernene i Hollywood. Det tror jeg ingen andre adpotanter i Norge gjør heller.

Dere får ha en god natt, da!

15. oktober 2006

Barnerommets viderverdigheter





En stor del av forberedelsene til å bli foreldre ligger i drømmene om hvordan tilværelsen skal bli. Er man gravid følger man nøye med magen som vokser og livet inne i den. En adoptant leser til øyet blir stort og vått om tilknytningsforstyrrelser og hvordan man best mulig knytter seg til det barnet man får.
En helt konkret forberedelse ligger i innkjøpene: alle ting og tang, nødvendige og unødvendige, samt oppussing av barnerom. Javisst, barnet skal ligge på vårt rom den første tiden, men leker, tøy, stellebord mm. står på det framtidige barnerommet. Vårt barnerom er et hav-rom. Temaet er sjø og rommet er som et gigantisk akvarium der gulvet er bunnen, veggene er vannet og øvrig er fylt med kosedyr av alleslag - fortrinnsvis de som lever i havet. På den ene veggen har vi malt det hele som et tversnitt; havbunn, sjø og himmel. Der svømmer fiskestimer, krabber, blekksprut, hai mm. Dyrene har fått påsydd borrelås og er hektet på veggen med dette. Da kan barnet vårt ta ned de kosedyrene h*n vil! Vi er i grunn veldig fornøyd!

Andre innkjøp de siste månedene:

Fiskelampe, barneseng, lammeskinn, hylle med diverse innhold, nye bøker og kjempesøte smekker jeg fant i Canada

14. oktober 2006

My dream

As a girl I had a common dream to be a mom someday.
My baby would have eyes of blue and hair the hue of hay.
But now my dreams have been transformed.
New visions fill my head.
Now the tresses that I stroke are raven black instead.
And in my dreams those eyes are not so big or blue or round.
Now in my dreams they're almond shaped and colored cocoa brown.
And in my dreams my arms can stretch across enormous seas.
They reach half-way around the world and hold you close to me.
you grow in your mother's womb, carefully knit together,
you're also growing in my heart, where you will stay forever.
And in my dreams the moment that your mother says goodbye,
I'll be right there to comfort you and hold you as you cry.
Our features may not look alike; we're different as can be.
But still I know the Father has created you for me!
And though I've not yet seen your face, or held your tiny hands,
and though we're half a world apart in very different lands,
I'll be right there to get you just as soon as God allows.
But 'til He says the time is right I give to you this vow.
I'll pray for your protection everyday on bended knee.
For God to hold you in His arms until you're here with me.

by Gayle Leubecker

høst


Nå er det definitivt høst. Vi har blitt forespeilet tildeling i løpet av høsten. Det er nå og i noen uker framover. Telefonen følger med meg hver dag, hele tiden. Vi er så klare som vi kan få blitt. Hvorfor ringer den ikke?


Hele tiden blir vi møtt med sprøsmål: "Har dere hørt noe?" Hva tror de egentlig? At vi kommer til å holde de gode nyhetene for oss selv? Det er jo ingenting vi heller ønsker enn å utbasunere til hele verden at vi har blitt foreldre til verdens skjenneste gutt/jente! Vi kommer ikke til å holde tett, bare så det er sagt.

Det meste begynner å bli klart. Selvsagt har vi ikke kjøpt tøy enda. Det er jo nærmest umulig! Men her er ønskelista vår for ting & tang framover:
  • Voksipose (rød)
  • Bilsete
  • Stellematte
  • sengetøy
  • smekker
  • tutekopp
  • smokker/sutter
  • smokkeholder
  • badebalje evt. badebøtte

11. oktober 2006

Vogn

En stor dag! Vi har kjøpt vogn. Det ble en Simo kombivogn 2006, lys grå og sort. Fin!
Kanskje en kjedelig vogn, i allefall for oss som digger trehjulinger og kul design...Men fornuften vant: vi har kalde vintre, har mange trapper og mye snø, har behov for voksipose - og når sant skal sies så må vi jo ha litt plass under til remaposene...Hvor skal jeg ellers gjøre av alt jeg handler??


(Vi har nok ikke særlig bruk for softbagen, så den regner jeg med at vi kommer til å selge, rett og slett.)

Men vi er kjempefornøyd. Tror det blir bra (også kommer vi til å kjøpe en Quinny Buzz til byturer/ferier - så da får vi jo designet vårt!)

Her er en quinny buzz:

10. oktober 2006

Mom and daddy wannabe

Det er oss!
Vi er i ventemodus an mass. I 5 uker har papirene våre vært i Sør-Afrika og vi drømmer om at den store tildelingstelefonen skal ringe snart. Vi er rett og slett kjempeklare for å bli foreldre!