Nok en fin dag i Pretoria Zoo

Nok en gang sover familien unntatt faderen relativt tidlig på kvelden, og siden jeg da nok en gang er alene om å skrive bloginnlegg, tenkte jeg at det var på tide å flashe meg selv litt. Så her er et bilde Cornelia tok av meg i dag. En rasende kjekk kar.













I dag har vi hatt nok en innholdsrik dag i Pretoria Zoo. Vi fikk med oss alle de dyra vi ikke så sist gang vi var der, og Cheetah/Gepard er helt klar favorittdyret til gutta i familien. Leoparden henger også høyt i kurs.

Dette er dagen da Samuel fikk testet ut de afrikanske biene og ble stukket i hånda. Det var selvsagt superdramatisk, og Mikke Mus-plasterne fikk utrettet sine mirakler.

Dette var også dagen da Cecilia fikk sin aller første is.. Takk Gud for våtservietter og vaskemaskin.

Vi har også fått testet ut hvordan det er når to barn går bærsærk samtidig i hysterisk sinnagråt.. Det fikk vi testet ut i går, i bilen og på en restaurant full med mennesker. Min trøst er at to bord bortenfor satt det en pappa som hadde enda større problemer enn oss.

I morgen har vi hviledag og blir i området og skal bare kose oss og slappe av og her er noen flere bilder fra Pretoria Zoo fra i dag.

Søndag

Søndager er kirkedager for oss. Helt tilfeldig kjørte vi forbi en Vineyard menighet i en forstad til Pretoria for en uke siden. Jeg visste ikke at dte var Vineyard i Pretorie (jeg vet det er en 3-4 stk i Johannsebrug, men dit er det altfor langt). Deror snakket jeg med Martie, og vi ordnet en tur dit.

Vår fantastiske sjåfør Jo-Marie har hengt rundt med oss i hele dag, fra kl 0750 da hun ringte på døra vår og fikk en kopp kaffa og bolle sammen med oss før vi dro. Deretter bar det videre til Centurion Vineyard for gudstjeneste som startet kl 09:00!!!!!!! Først og fremst ble vi imponert over lokalene som er bygget helt og holdent på dugnad. Det er et ganske stort område som består av flere bygninger, og et ganske alminnelig møterom. Lovsang og tale var som å være i vår egen Vineyard, med en liten SA-twist. Jo-MArie var med og det var veldig koselig.

Etetrpå dro vi til Centurion Mall - og alle SA-adoptanter: Det er et "must"! Det er riktignok en del lenger å kjøre dit enn til Menlyn, men du verden for et senter. Senteret er temmelig stort, men ikke like stort som Menlyn. Butikkene er plassert ute og inne, og det føles som om du går i en liten by med gågater. Senteret ligger rett ved en innsjø og da vi satte oss ned for å spise lunsj hadde vi panoramautsikt over "Swan Lake". Shopping ble det i grunne lite av, bortsett fra CUM som vi egentlig var der for. Lillesøster hadde bestemt seg for at dette ville hun ikke, og både hun og Samuel viste seg fra sine verste sider samtidig. Jammen godt Jo-Marie har vært AuPair for en skokk med unger....

Samuel har fortsatt nedtelling til avreise og han kunne lykkelig konstantere at det bare er 5 dager igjen. Altfor kort, spør du meg, men vi har en spennende uke foran oss. I morgen skal vi til Zoo igjen, på tirsdag har vi et møte med sosialarbeideren som har saken til Cecilia, på onsdag skal vi ha en full dagstur som inkluderer besøk på Samuels barnehjem Door of Hope i Johannesburg, Cecilias barnehjem i Dobsonville i Soweto, samt rundtur i Soweto med besøk på en lokal shabena (kafe), Nelson Mandelas hus, Desmond Tutus hus etc. Det blir en spennende dag, men for å "overleve" som voksne skal diverse bestikkelser til barna kjøpes inn. Lillesøster kan ikke utstå å være på reise, og Samuel synes ikke den turen blir særlig morsom heller - men med tre uker tilrettelagte aktiviteter for barn, så bør det være en voksendag...

På torsdag skal vi ha møte med Heidi fra ABBA, samt på ambassaden for pass til jenta vår. Fredag er det avreise - og vi håper på stort oppmøte på flyplassen. Ankomstidspunkt etc kommer vi tilbake til. Men vit at dere er alle hjertelig velkommen!

Aktiviteter for en regneværsdag

Vi sjekker jo jevnlig værmeldingen, og i går var det meldt om ganske kraftig regn utover ettermiddagen og kvelden. Da bestemte vi oss for at det måtte være tid for Cecilias første bollebaking. Vi dro avsted til Hatfield for å kjøpe gjær (her på Eastwood har de ikke gjær).

Vel hjemme igjen begynte det å skye over, så mor satte en bolledeig i en fart og inviterte nabobarna med inn for å være med å bake. Dessverre ville de ikke. Jeg har en sterk mistanke om at bollebaking ikke er det helt store i Nederland. Jeg husker fra da vi bodde der for en del år siden at barna så storøyd på oss da vi laget pizza fra scratch...

I alle tilfelle, vår barn var med på leken. Cecilia så først nokså forundret på oss, før hun fant ut at bolledeig også kunne spises (se bilder). Etterhvert ble det da en bolle ut av det, som fikk sin helt egen plass på stekebrettet så den ikke skulle blandes med de andre.
Samuel stappet sine boller fulle av rosiner, og de fikk også sin egen plass, slik at de skulle kunne jenkjenens. Samuel trallet og sang på en bollebakesang han tydeligvis har lært i barnehagen.

Da bollene var ferdige tuslet vi rundt til alle leilighetene og delte ut ferske boller. Nederlenderne så litt skeptiske ut, men de tok i mot. Da vi prøvde å forklare at det ikke var rundstykker men "sweets" som godt kunne spises sammen med en kopp kaffe, så de enda mer skeptisk ut. I dag har vi ikke møtt dem, så jeg vet ikke riktig hva de synes.

Våre svenske, nyerhvervede venner synes det var hyggelig - for de vet jo klart hva "bullar" er for noe. Men i vår stue ble det virkelig bollefest, og lillejenta likte det virkelig godt!!!

Hva i all verden er galt med norske kuer?

ADVARSEL: Bør ikke leses av sarte, norske sjeler som mener at norsk kjøtt er det eneste saliggjørende

Nesten uten unntak har vi grillet hver kveld siden vi ankom Sør-Afrika. Vi har grillet biff, kylling, koteletter, pølser, strutseburger...You name it! Felles for alt kjøttet har vært at det har smakt helt utsøkt. Det er mørt og saftig, og er simpelten de aller beste råvarene vi noengang har hatt på grillen.

Så da er det virkelig nærliggende å spørre seg hva norske kuer (les: bønder?) gjør galt med kjøttet. For norsk kjøtt er ofte seigt, og ikke minst tørt. Vi kunne selvsagt også skrevet noe her om andre produkter fra kua, som f eks melk, ost, youghurt etc - for det smaker også adskillig bedre her nede, og utvalget er jo helt enormt.

I kveld har vi igjen kost oss med grillmat. Våre nederlandske venner introduserte oss for en ny variant av kylling som falt i god smak. Kylling marinert i pindakaas (= peanøttsmør). Nam-Nam!

Cecilia blir stadig tryggere sammen med oss, og vi koser oss sammen med henne. Hun har et smil som kan sjarmere selv et steinhjerte. Hun er simpelten deilig! Storebror savner Norge, vennene sine i barnehagen og familien. Han teller ned dager til avreise. Vi voksne lider ikke av spesiell hjemlengsel, vi kan godt være en stund til - til huset hjemme er ferdig f eks?

Sør-Afrika er...

...et land med mange fasetter. Historien er både blodig og interessant. Folkeslag mot folkeslag. Til og med kolonimaktene var uenige om fordelingen av dette landets goder. Landet er rikt på verdifulle mineraler som gull, platina og diamanter.

Landet har pr. i dag 11 offisielle språk, hvorav engelsk snakkes av stortsett alle. De har fire hovedsteder; Pretoria, Johannesburg, Bloemfontein og Cape Town - dvs at høyesterett, regjering og storting er fordelt mellom de ulike byene. I Pretoria hvor vi oppholder oss finnes alle ambassadene og Sør-Afrikas president. På vei til butikken passerer vi både USAs ambassade og Indias ambassade, med dertilhørende sikkerhetsforanstaltninger.

Det er ikke mulig for den vanlige hvite mann å bevege seg rundt i gatene her på "normal" måte, vi og de øvrige adoptivfamiliene er vel de eneste som GÅR på beina våre dit vi skal. Vi har tilgode å møte andre hvite som er ute på spasertur. Vi kan heller ikke bevege oss hvor som helst, og slett ikke etter mørkets frembrudd. Absolutt alle hus og boligkomplekser har høye murer, gitre foran alle vinduer, doble låser, strømførende gjerder eller ruller med piggtråd øverst. Siste observasjon på sikkerhetsfronten gjorde vi i dag da vi gikk til Hatfield Shoppingsenter: En bil skulle kjøre inn i et p-hus, men før den kunne gjøre det, gikk sikkerhetsvakten rundt hele bilen med et speil for å sjekke under bilen etter bomber...

Mange afrikanere er nysgjerrige på vår tofargede familie. De stopper oss på gata og vil gjerne snakke om alt fra adopsjon, våre barns bakgrunn, velmenende råd om hud og hår - også lurer de veldig på om Samuel har lyst til å flytte tilbake hit når han blir stor og kan bestemme selv. Ikke alt er like lett eller enkelt å svare på, men vi prøver å møte alle med et smil... Den største utfordringen er faktisk de hvites blikk og holdninger til vår familie. Mange hverken sier eller mener noe spesielt, men det er særlig ei dame alle adoptivfamiliene her har møtt på som har noen meget sterke rasistiske holdninger. Hun har gitt sterkt uttrykk for at "barna er nok søte nå, men kommer helt sikkert til å ende opp som velutdannede terrorister i framtiden"

Det er stor forskjell på de hvites holdning til mørke afrikanere. Mange er bare positivt innstilt, men man kan merke en underliggende holdning hos enkelte av at "de svarte har kommet og tatt over landet vårt. De har til og med endret flagget. De er i ferd med å skvise oss ut" - Sannheten er vel at de mørke alltid har vært i flertall, men de hvite har styrt og kontrollert på verst tenkelige måte.... Raseskillene er ikke lenger politisk betinget, men de er på mange måter tilstede allikevel. 3 millioner hvite. 16 millioner svarte. De hvite har den beste utdannelsen og de beste jobbene. De fleste av de svarte bor i townships som er møkkete, fattigslige og farlige. I nærheten av the Lion Park ligger en av Sør-Afrikas desidert verste township der gjengoppgjør foregår midt på lyse dagen og folk blir skutt og drept over en lav sko.

Side om side med alle sikkerhetstiltakene, volden og raseforskjellene lever en kultur som er dynamisk levende. Sør-Afrika kan by på vakker kunst, god musikk og nydelig mat og drikke. Varme, åpne og gjestfrie mennesker. Sør-Afrika er virkelig et land med mange fasetter, en uslepen, vakker diamant. Et land som har gitt liv til våre to vakre, deilige barn.

Pretoria Zoo i dag

I dag har vi brukt deler av dagen i Pretoria zoo, som er ranket som en av de absolutt beste dyrehagene i verden. Og den var virkelig fin. Man får følelsen av å gå i en park, og man går bare rundt og koser seg hele dagen og ser selvsagt masse fine dyr. Alle dyr som er verdt å se, kan man se her. Bare ikke isbjørn og de typiske nordiske dyrene da :)

Det som gjør hele besøket så spesielt er at dens beliggenhet.

Litt bakgrunnsstoff: Sentrum i både Johannesburg og Petroria er "overtatt" av fattige fargede som forsøker å tjene til livets opphold. Fattigdommen her i sentrum preger bybildet - Alt er slumpreget, skittent og forsøplet, folk som selger ting på gata overalt, voldelige gjenger. Man skal overhodet ikke bevege seg utendørs som turist i disse strøkene til noe tid på døgnet. Derfor ble vi kjørt til dør og ble hentet ved døren. Det er trist at to av Sør-Afrikas byer er blitt ødelagt av vold og kriminalitet. Denne gang har vi snakket med mange sør-afrikanere om dette og alle sier det samme. Ingen av de vil frivillig bevege seg eller kjøre bil i nærheten av sentrum etter mørkets frembrudd. Etter å ha sett mye mer av sentrum, forstår jeg deres utsagn...

Midt i dette ligger Petroria Zoo som en slags Edens Hage. Idyllisk, rent og pent med en hyggelig og god atmosfære. Her er det trygt og godt og barna kan løpe litt rundt og hele oppholdet blir en avslappet, behagelig og hyggelig affære. Det virker også som at dyrene har det bra, siden de alle har god plass. Det er virkelig den råeste dyreparken vi har besøkt.

Endelig fikk Samuel sett afrikansk Bøffel i dag. Samuel er veldig imponert over Bøfler siden de kan vinne en fight mot løvene. Vi så forøvrig både løve og tiger. Samt det skjeldne dyret Okapi som gutta i Kongo opprinnelig ble beskyldt for å forsøke smugle ut av Kongo... Okapien har forøvrig så lang tunge, så den vasker øynene og ørene med den...

Cecilia satte stor pris på å få se alle dyrene. Hun har nok aldri sett dyr tidligere, og ble veldig oppslukt av å studere alle dyrene. En av hennes store favoritter var slangene. De som hun ga mest respons på var selvsagt de største og de som er mest giftige av de alle - Ulike Cobra-slanger, Svart Mamba og Anakonda (som ikke er giftig, men dreper/spiser folk allikevel i Amazonas).

Vi fikk også endelig studert flodhest. De vi har sett på safari lå alle og sov, men disse her var våkne og dukket opp med jevne mellomrom for å få puste. Kjempekult.

Litt kos og lek på gresset var populært etter at piknikkurven var tømt.

Barna fikk også med litt seksualundervisning av apekattene. Riktig så fint :)

Det har vært en riktig så fin dag. Begge barna har fått sove en god stund etter vi kom hjem, og en komplett familie kunne dermed være med på kveldens grillfest. Vi griller stort sett hver kveld med alle som bor her, og det er riktig så koselig.

Vi koser oss som familie, og blir stadig mer kjent med Cecilia. Cecilia er virkelig ei god jente, som også er herlig sta og bestemt. Hun tror nemlig at familien fikk en ny sjef da hun kom til oss. Hun kan jo alltids prøve å overbevise oss om det...

Shoppingparadise!

Hva er vel bedre enn shopping? Det må være megabilig shopping!
Ta en titt på bildene under, og sjekk kjøpesummen (som tilsvarer 950 NOK iflg. dagens kurs hos Oanda)

Sist vi var her oppdaget vi alle de billige klærne, og kanskje først og fremst skoene, men var ikke forutseende nok til å handle inn flere par i ulike størrelser. Da visste vi ikke riktignok at Samuel kom til å vokse 6 skostørrelser på 5 mnd heller...I dag har vi kjøp inn div. sko til begge barna, i litt ulike størrelser, og klær til begge. Mange av klærne passer nok best til høsten. Det er vinterklær som pryder butikkene her nede nemlig.

Det er ikke vanskelig å se at vi er turister. Det er bare europeere som går rundt i shorts og t-skjorte her nede. Det er nemlig veldig kaldt her. De lokale går rundt med skjerf og tykke gensere. Kaldt = ca 23 grader på dagtid...

Søndag lunsj på Pannekakehus

Da er det søndag og vi nærmer oss en uke som tobarnsforeldre. I morgen kl 12:00 feirer vi en-ukes jubileum med vår skjønne Cecilia Chantal.

Vi har nå begynt å komme skikkelig i feriemodus, som vi også opplever når vi har ferie i båten. Det eneste vi gjør er å sove, spise og kose oss og bruke tid sammen. Skikkelig digg.

I dag spiste vi lunsj på Pannekakerestauranten like i nærheten (Eastwood Village), og lille prinsessa ble kledt opp som ei dokke :)
Storebror er at den litt kulere typen, med fin Caps vi kjøpte til han på Løveparken. Får håpe denne overlever lengre enn de andre han har hatt, som har hatt felles skjebne å havne på havetsbunn.

Pannekake med ost og bacon var veldig populært og Cecilia spiste med kjempeappetitt.

Sjokoladekakedeig og løvetur

Nå er det lørdag kveld, og lørdag betyr lørdagsgodteri og kakedag for familien Egge. En av våre absolutte store favoritter er helt klart brownies.

Lillesnupp fikk for aller første gang oppleve den absolutte glede over å få slikke restene av kakedeigen, og fikk et salig blikk og stjerner i øynene. Rislapper har vi allerede også laget, og hun rett og slett elsker lapper og. Hun er helt klart en ekte Egge.

I dag har vi også vært i løveparken, som var en hyggelig opplevelse nok en gang. Samuels absolutte favorittdyr er helt klart Cheetah eller Gepard (på norsk), og det var en liten flokk geparder der også. Han suger til seg alle dyreopplevelsene, og er fast bestemt på at han skal bli "dyredoktor". Et godt valg vil nå vi si.

Lille Cecilia er nå blitt mer og mer husvarm, og smil og latter sitter løsere, og samtidig ser vi også at hun også er herlig sta. Hun er overhodet ikke noe glad i å kjøre bil, og skal på død og liv ut av barnesetet. På veg hjem hadde vi en kort stopp på en butikk da noen andre som også var med på turen måtte få tak i litt barnemat. Hun slapp løs ut av setet og prøvde gjentatte ganger å rett og slett STUPE ut av bilen med hodet først. At mamma laget bomstopp med beinet sitt brydde hun seg lite om. Hun skulle ut, men mamma vant til slutt. Så hun er en skikkelig godjente som absolutt vet hva hun vil.

Her er nok et bevis på at Samuel har klappet løve. Han gjorde det forresten for tre år siden også, og gjentok gjerne dette igjen.
Husets far ble bitt i buksebeinet av en liten løveunge som trodde han var stor og farlig..

Nedenfor noen flere bilder fra løveparken