De fem store

...iskremene?

...fotballspillerne?

...bademotene?

Ikke denne gang, men vi snakker de virkelige fem store: Elefant, løve, bøffel, leopard og neshorn – en gruppe av dyr som er ettertraktet både som jakttroféer og på filmrullen. Dyrene går under betegnelsen «de fem store» fordi de regnes som de farligste å jakte på.

I årene vi har ventet på datteren vår har vi mange ganger snakket om at neste gang vi skal reise til SA skal vi ihvertfall ta med Samuel på safari. Vi har spesielt drømt om Krügerparken og Addo Elephant Park, men det ble reprise av Pilanesberg.

De to siste døgnene har vi kjørt utallige mil, og enda flere timer i bilen. Safari handler om å kjøre sakte, sakte over uendelige distanser – og helst med øyne på stilk, kameraene i posisjon for å «spotte» det perfekte øyeblikk. Tre slike gamedrives ble det, og på listen kan vi krysse av fire av de fem, det er bare bøffelen som manglet. Leoparden skal jeg ikke skryte på meg at jeg så, men far sjøl har fanget det på filmrullen.

Samuel selv mistet et av høydepunktene; den store hannløven som passerte ca 1 m fra oss. Han hadde da sovnet av utmattelse, men vi har lovet ham et besøk i løveparken senere i oppholdet. Men det var et unikt øyeblikk da den svære hannen ruslet slalom mellom alle kjøretøyene, målbevisst i blikket...

Øvrige dyr på listen er impala, kudu, nyala, springbook, zeezeebe, waterbook, sebra, giraff, vortesvin, ugler, vannskilpadde, krokodille, flodhest, gnu, struts... Jeg slutter aldri å forundre meg over guidene som får øye på dyr som er hundrevis av meter borte og i tillegg kan avgjøre hva slags type dyr det er på bare noen sekunder. Det er imponerende, rett og slett. Da jeg spurte guiden vår hvordan hun kunne se forskjell på f eks kudu og springbook på så lang avstand sa hun at hun så på lengden på beina. Ikke vet jeg, men det viser seg at de har rett i 90% av tilfellene.

Som et punktum på en forholdsvis innholdsrik safari møtte vi på en hel flokk av elefanter, herr og fru, tanter og onkler-og noen søte, små babyer. Da dunket hjertet mitt hardt, for vi befant oss mellom hannen og hunnen – en lite attråverdig posisjon, da man står i fare for å bli veltet over ende av en sinna flokk elefanter. Men guiden trøstet meg med at hun hadde full kontroll...

I dag får vi vår deilige datter. Det gleder vi oss til. Kl 12:00 er det viktige klokkeslettet – og hun kommer rett hit til oss på gjestehuset!