2. mai 2007

Hvetebrødsdagene...

...er snart over. Våre to uker er nesten over og snart setter vi snuten hjemover. De siste dagene her nede har vært stille og rolige. Den nybakte familien har tatt det med ro, spist god mat, sparket fotball og lært sønnen norske ord.

Favoritten til mamma er når hun sier "Samuel susse mamma" - og han svarer med å gi mamman et kjempesmellkyss på munnen, lene seg bakover og smile som en sol (av typen smile over hele fjeset, og fra øre til øre). Favoritten til pappan er at han kaller alle dyr for vov-vov! Det forenkler jo hele begrepsinnlæringen kan man si. Til og med de store, skumle løvestatuene ute i hagen er vov-vov. Mamman forsøker imidlertid å lære sønnen å si "pus" - både til løver og katter. I dag har det nesten lykkes. Han fikk nemlig klappe katten til husverten, en stor, diger gulhvit blanding av perser og skogskatt. Det gjorde stor suksess, og "us" ble uttalt etter mye om og men.

Ellers har han lært å løfte hendene over hodet i respons på spørsmålet "hvor stor er Samuel?"

Har vi forresten nevnt hvor smart han er? Han kopierer alt vi gjør, og til mammans store forundring tok han tak i en en sånn liten juicekartong i går, dro av sugerøret, fikk tatt av plasten, snudd kartongen på riktig kjøl - og nesten stukket sugerøret oppi før hun fikk sukk for seg. Jeg trodde ikke han ante hvordan han skulle åpne en slik en!

Andre ting på lista over "klare selv":

  • skru på bruskorker
  • rydde tegnestifter på plass i esken
  • spise selv
  • snyte seg selv
  • rydder rot og legegr ting på plass der de skal være
  • tramper på søppelbøttepedalen når han skal kaste noe

Det tar nok ikke lang tid før han lærer seg å ta på seg sine første sko heller. De har borrelås, og er ikke vanskelige å få på. Det tok ham ikke lang tid å venne seg til dem. Nå vil han helst ikke ta dem av, og aller helst gå så mye som mulig. I dag gikk han opp til toppen av bakken vi bor i + litt til. Det er en distanse på over 200 meter. Det må man si er bra når han nettop har lært å gå!

Stolte foreldre? Jo, litt!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Samuel er et unikum, skjønner jeg. Hurra!
mams

Anonym sa...

Er dere klare for å komme hjem ?
Vic

Anonym sa...

Jeg gleder meg til å treffe vidunderet ;)

Kris.