9. mai 2007

Den som venter på noe godt

...venter ikke forgjeves. Det er absolutt sant. Prinsen er her. Tilværelsen rusler fredilig av gårde, mer eller mindre uten meg kjennes det ut som. Jeg har flyttet til en annen sfære, Samuel-sfæren. Der dreier alt seg om ham. Mating. Legging. Soving. Leking. Tilvenning. Tilknytning.

I grunnen er det en merkelig sfære. Veldig annerledes enn mitt tidligere liv i svenelia-sfæren. Alt svirrer rundt dette nye mennekset som vi har blitt utvalgt foreldreskapet til. Det er en ære - og en utfordring. Det er ikke gøy når prinsen er oppe i 2-3 timer om natten...

I samuel-sfæren er det ikke plass til så mange ting utenfra, som nyheter, egentid eller andre impulser utenfra. Jeg tror noen kaller det ammetåke. Jeg har visst tatt med meg Afrika-tåka, og tilvenneingsprosessen er i høyeste grad tosidig. Han venner seg til oss, vi venner oss til ham.

Men vi nyter det. Vi nyter disse første rolige dagene i eget hjem. Vi ler og leker som aldri før. Vi blir som barn igjen og fryder oss over de minste ting. Vi opplever naturen på nytt, ser verden gjennom Samuel sine øyne. Å være på oppdagelsesferd i en, for oss, velkjent verden, er spennende. Vi er beriket! Vi er de heldige!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Vi elsker barnas skjønnhet og lykke så høyt at hjertet blir for stort for kroppen.(R.W. Emerson)
momomams

Anonym sa...

Bare innom for å ønske GOD 17. MAI!!!

Anonym sa...

Hei Sven-Erik og Cornelia

Gratulerer så masse med småen. Gleder meg med dere.

Hilsen en bergenser i Kristiansand som ikke vil sette alle fanger ut i frihet :-)