Eg veit meg eit land der oppe mot Nord

...og det er jammen meg langt nord også! Fra vi dro fra gjestehuset Elstree til vi stod hjemme i stua gikk det ca 25 timer. Vår lille, deilige, gode gutt gråt ikke et minutt engang... Ikke før han måtte sitte i bilstolen fra Gardermoen og hjem (men det er jo bare en kort tur: 5 min). Smørblid har han vært, fra sør til nord. Sovet har han gjort, i 8 timer på første flytur - og hele den siste flyturen. Sjarmert kabinpersonalet, medpassasjerer og andre reisende har han gjort også.

Hva mer kan man ønske seg? Mamman hadde gruet seg til turen, særlig etter den marerittaktige turen til Johannesburg og retten, men neida - prinsen viste seg å trå til når det virkelig trengtes!

Vel framme på Gardermoen ventet et skue jeg aldri hadde trodd! Hele familien var der - og jeg mener hele! Morfar hadde kjørt over fjellet (fra Bergen), alle våre søsken med barn var der, flere venner av familien var der - det må da ha vært nærmere 30 stk? Alt er litt tåkete - av tårer og av lykke - men jeg håper alle har fått klem og takk! Dere er helt fantastiske! Tenk at lillegutt kommer hjem til familie og venner som er så glad i ham!

Dessverre har ikke vi fått tatt noen bilder av dette, knapt nok filmet det. men familien V. sørget for filming. Supert! Tuuuuuuusen takk for det, vi gleder oss til å se!

Vi tok visst masse oppmerksomhet i ankomsthallen. Min bedre halvdel sa at det var flere fremmede som tok til tårene, og to-tre stykker dristet seg til å komme og gratulere oss. Det var veldig hyggelig, at også fremmede bryr seg om dette, og lar seg begeistre.

Da seansen påGardermoen vanket det kakefest hjemme. momo og tante Vic haddeordnet med kaker, blomster og flagg - for ikke å si den formidable jobben momo har gjort med å rundskrubbe huset ( og for dere som ikke kjenner Momo - rundskrubbe betyr virkelig rundskrubbe....), malt karmer og utetrappa, luket alle bedene og gjort vårryddingen i hagen - You name it, and it was done! (det er sikkert noen som vil ansette deg, altså!)
Tuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuusen millioner takk, Momo! Jeg skal gullforgylle deg i himmelen. Presangen fra Sa er liksom ikke nok!

Prinsen ble nærmest båret på Gullstol av sine fettere og kusiner, lekt med, dullet med, fotografert - og han fortsatte å holde på smilet, enda han var så trøtt at han sjanglet. han spiste bløtkake, lekte med ballongklovnen som var en gave fra fetter S. - og vandret fra fang til fang! O lykke! Etter et par timer forsvant gjestene som dugg for solen, men da hadde de også tatt oppvasken, vasket kjøkkengulvet og ryddet rotet etter gjestene. På kjøkkenbenken lå det igjen et nybakt brød fra "den falske bestemora" - og vi nøt smaken til vår deilige søndagsfrokost!

Kan vi si mer? Endelig hjemme!