Den som venter på noe godt

...venter ikke forgjeves. Det er absolutt sant. Prinsen er her. Tilværelsen rusler fredilig av gårde, mer eller mindre uten meg kjennes det ut som. Jeg har flyttet til en annen sfære, Samuel-sfæren. Der dreier alt seg om ham. Mating. Legging. Soving. Leking. Tilvenning. Tilknytning.

I grunnen er det en merkelig sfære. Veldig annerledes enn mitt tidligere liv i svenelia-sfæren. Alt svirrer rundt dette nye mennekset som vi har blitt utvalgt foreldreskapet til. Det er en ære - og en utfordring. Det er ikke gøy når prinsen er oppe i 2-3 timer om natten...

I samuel-sfæren er det ikke plass til så mange ting utenfra, som nyheter, egentid eller andre impulser utenfra. Jeg tror noen kaller det ammetåke. Jeg har visst tatt med meg Afrika-tåka, og tilvenneingsprosessen er i høyeste grad tosidig. Han venner seg til oss, vi venner oss til ham.

Men vi nyter det. Vi nyter disse første rolige dagene i eget hjem. Vi ler og leker som aldri før. Vi blir som barn igjen og fryder oss over de minste ting. Vi opplever naturen på nytt, ser verden gjennom Samuel sine øyne. Å være på oppdagelsesferd i en, for oss, velkjent verden, er spennende. Vi er beriket! Vi er de heldige!

Selektiv hukommelse

Det er underlig hvordan hjernen vår fungerer. Mannen og jeg har akkurat sett igjennom opptakene fra overtagelsen av Samuel. Det er ikke mye vi husker fra hva som ble sagt og gjort... Men så fredfullt det var!

Det var godt å se igjennom opptakene, få med seg flere detaljer og ikke minst oppleve det engang til. Akkurat nå har jeg bare lyst til å løpe inn på soverommet, løfte opp sønnen og knuge ham inntil meg. Men i frykt for å få en våken sønn, som frarøver familien nattesøvnen lar jeg det være...

Til vår store lettelse elsker han senga si her hjemme. Han sovner raskt og har sovet hele natta igjennom de første to nettene. Det er vi veldig glade for. Rolls-royce-vogna setter han også stor pris på, han er faktisk rent ut ivrig etter å sitte i den. En ny opplevelse for foreldrene, etter å ha strevd fælt med å få han til å sitte i paraplytrilla i SA. Det skal npk bli trilleturer i nærområdet, ja!

Bilsetet skal nok også få prøvd seg, men nå er det vogn som gjelder. Det er jo snart 17.mai, så vi ligger i hardtrening fram til da - i håp om at han skal kose seg på den store dagen i sitt nye hjemland.

Dere, dette er bare deilig!

ps! jeg ville tatt med vogn på hentereise til SA...

Eg veit meg eit land der oppe mot Nord

...og det er jammen meg langt nord også! Fra vi dro fra gjestehuset Elstree til vi stod hjemme i stua gikk det ca 25 timer. Vår lille, deilige, gode gutt gråt ikke et minutt engang... Ikke før han måtte sitte i bilstolen fra Gardermoen og hjem (men det er jo bare en kort tur: 5 min). Smørblid har han vært, fra sør til nord. Sovet har han gjort, i 8 timer på første flytur - og hele den siste flyturen. Sjarmert kabinpersonalet, medpassasjerer og andre reisende har han gjort også.

Hva mer kan man ønske seg? Mamman hadde gruet seg til turen, særlig etter den marerittaktige turen til Johannesburg og retten, men neida - prinsen viste seg å trå til når det virkelig trengtes!

Vel framme på Gardermoen ventet et skue jeg aldri hadde trodd! Hele familien var der - og jeg mener hele! Morfar hadde kjørt over fjellet (fra Bergen), alle våre søsken med barn var der, flere venner av familien var der - det må da ha vært nærmere 30 stk? Alt er litt tåkete - av tårer og av lykke - men jeg håper alle har fått klem og takk! Dere er helt fantastiske! Tenk at lillegutt kommer hjem til familie og venner som er så glad i ham!

Dessverre har ikke vi fått tatt noen bilder av dette, knapt nok filmet det. men familien V. sørget for filming. Supert! Tuuuuuuusen takk for det, vi gleder oss til å se!

Vi tok visst masse oppmerksomhet i ankomsthallen. Min bedre halvdel sa at det var flere fremmede som tok til tårene, og to-tre stykker dristet seg til å komme og gratulere oss. Det var veldig hyggelig, at også fremmede bryr seg om dette, og lar seg begeistre.

Da seansen påGardermoen vanket det kakefest hjemme. momo og tante Vic haddeordnet med kaker, blomster og flagg - for ikke å si den formidable jobben momo har gjort med å rundskrubbe huset ( og for dere som ikke kjenner Momo - rundskrubbe betyr virkelig rundskrubbe....), malt karmer og utetrappa, luket alle bedene og gjort vårryddingen i hagen - You name it, and it was done! (det er sikkert noen som vil ansette deg, altså!)
Tuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuusen millioner takk, Momo! Jeg skal gullforgylle deg i himmelen. Presangen fra Sa er liksom ikke nok!

Prinsen ble nærmest båret på Gullstol av sine fettere og kusiner, lekt med, dullet med, fotografert - og han fortsatte å holde på smilet, enda han var så trøtt at han sjanglet. han spiste bløtkake, lekte med ballongklovnen som var en gave fra fetter S. - og vandret fra fang til fang! O lykke! Etter et par timer forsvant gjestene som dugg for solen, men da hadde de også tatt oppvasken, vasket kjøkkengulvet og ryddet rotet etter gjestene. På kjøkkenbenken lå det igjen et nybakt brød fra "den falske bestemora" - og vi nøt smaken til vår deilige søndagsfrokost!

Kan vi si mer? Endelig hjemme!

Så går turen hjemover snart

Et siste blikk utover byen, før vi snart snur snuten hjemover. Vi er veldig takknemlige for den tiden vi har hatt her nede, samtidig som motivasjonen til å reise hjem aldri før har vært større mens vi har vært på reise.
Det er tross alt ikke ferie vi har vært på, og vi lengter å komme hjem og få igang skikkelige rutiner som familie. Det er for eksempel ikke normalt å mate ungen på fanget, når junior hjemme skal sitte i egen tripp-trapp stol. Det er kanskje en av de tingene som vi gleder oss aller mest til.

I dag har jeg (Sven-Erik) vært på barnehjemmet. Det var en fin opplevelse. Mange bilder er tatt og mye er filmet, men detaljer om dette forblir i svenelia-familien. Samuel skal være den som først skal få vite om hans bagrunn og om livet hans før vi dukket opp i hans tilværelse.

De siste par dagene har vært utrolig fine. Vi har hatt lavt tempo, noe som gjenspeiler seg i lille Samuel også. Har gjort minst mulig, har laget middag selv her hjemme. Det er tross alt utrolig mye bedre å lage hjemmelaget kina-mat eller hjemmelaget potetstappe og pølser enn denne maten man bestiller av Mr.Delivery. (En budbil-greie, hvor man bestiller mat fra restaurantene i området). Samuel er også bye mer glad i vår mat :-) Vi lager jo tross alt knall-god mat da...

I dag har vi ordnet norsk pass til lillegutt etter et besøk på den norske ambassaden. Så nå er alt klart for avreise. Fruen har pakket en del allerede. Vi er selvsagt veldig spent på hjemreisen. Flyet fra Jo-burg går ca kl 10 i morgen kveld (fredag).

Det kommer sikker til å bli en del gråt og stress fra hans side, siden han normalt sovner kl 19. Men vi regner med at han sovner på flyet. Vi ankommer Gardermoen kl 15:00 lørdag ettermiddag. Det er selvsagt koselig hvis noen dukker opp med flagg og full pakke for å hilse på Samuel for første gang.

Litt praktisk: Vi kommer til å invitere nærmeste familie til en kort kakefest hjemme hos oss rett etter ankomst. Dette for at familien skal få litt tid sammen med Samuel. I tiden fremover må vi se an litt hvordan han takler den nye tilværelsen i nytt hus, nytt land (andre lukter, lyder osv) og vil i utgangspunktet være en stund bare oss tre som familie.
Dette er siste innlegg i bloggen på en kort stund. Vi skal tross alt reise langt og komme oss litt etter reisen, men for dere som følger med (og det er mange) så er det bare å følge med utover. Jeg regner med at fruen kommer til å oppdatere denne etterhvert.

Hvetebrødsdagene...

...er snart over. Våre to uker er nesten over og snart setter vi snuten hjemover. De siste dagene her nede har vært stille og rolige. Den nybakte familien har tatt det med ro, spist god mat, sparket fotball og lært sønnen norske ord.

Favoritten til mamma er når hun sier "Samuel susse mamma" - og han svarer med å gi mamman et kjempesmellkyss på munnen, lene seg bakover og smile som en sol (av typen smile over hele fjeset, og fra øre til øre). Favoritten til pappan er at han kaller alle dyr for vov-vov! Det forenkler jo hele begrepsinnlæringen kan man si. Til og med de store, skumle løvestatuene ute i hagen er vov-vov. Mamman forsøker imidlertid å lære sønnen å si "pus" - både til løver og katter. I dag har det nesten lykkes. Han fikk nemlig klappe katten til husverten, en stor, diger gulhvit blanding av perser og skogskatt. Det gjorde stor suksess, og "us" ble uttalt etter mye om og men.

Ellers har han lært å løfte hendene over hodet i respons på spørsmålet "hvor stor er Samuel?"

Har vi forresten nevnt hvor smart han er? Han kopierer alt vi gjør, og til mammans store forundring tok han tak i en en sånn liten juicekartong i går, dro av sugerøret, fikk tatt av plasten, snudd kartongen på riktig kjøl - og nesten stukket sugerøret oppi før hun fikk sukk for seg. Jeg trodde ikke han ante hvordan han skulle åpne en slik en!

Andre ting på lista over "klare selv":

• skru på bruskorker

• rydde tegnestifter på plass i esken
• spise selv
• snyte seg selv
• rydder rot og legegr ting på plass der de skal være
• tramper på søppelbøttepedalen når han skal kaste noe
  

Det tar nok ikke lang tid før han lærer seg å ta på seg sine første sko heller. De har borrelås, og er ikke vanskelige å få på. Det tok ham ikke lang tid å venne seg til dem. Nå vil han helst ikke ta dem av, og aller helst gå så mye som mulig. I dag gikk han opp til toppen av bakken vi bor i + litt til. Det er en distanse på over 200 meter. Det må man si er bra når han nettop har lært å gå!

Stolte foreldre? Jo, litt!

Tilståelser fra en nybakt pappa

Hei igjen.

Etter å ha vært pappa i litt over en uke, må jeg tilstå at jeg nå begynner å forstå hvorfor min kjære kone maste så mye om å kjøpe ditt og kjøpe datt før vi reiste hit, hvor solen går feil veg..

Dette er listen over ting som jeg nå innser faktisk er viktige ting, men som vi menn ikke skjønner noe av før man selv er blitt bleieskiftarbeider

• Om å skifte bleier: Jeg må virkelig tilså at å skifte bleier er virkelig så grusomt som jeg fryktet. Det er enda godt at Samuel har en god porsjon humor, da han skoggerler når jeg står over ham og brekker meg over bæsjebleiene hans.
• Bodyer. Nå vet jeg først og fremst hva dette er, og ja, man bør ha minst 20 av dem. Jeg syntes tidligere at 10 hørtes ut som et helt vannvittig høyt tall.

• Mange pakker våtservietter: Utrolig greit å ha en pakke i stua, en på kjøkkenet, spisestua, do og selvsagt der hvor du skifter bleie. Jeg skiftet en gigantisk stinkebleie i dag, og er veldig glad for at våtserviettene var der hvor jeg trengte de.
  
• Bomullskluter. (Slike små man bruker til barn) Min kjære mente at disse kan man ikke få nok av. Jeg syntes en pakke måtte være nok. Men nei, de er faktisk utrolig greie å ha mange nok av. Gjerne noen over alt, noen fuktige og noen tørre.
  
• Fansy barnevogn med stellebag. Hva er stellebag for noe og er ikke en paraplyvogn bra nok? Hvorfor bruke over 5000 kr for ei vogn når du kan få en paraplyvogn for et par hundre? Og stellebaggen min kjære ønsker seg koster ca 1000.... Etter å ha trillet lillegutt i over en uke, ser jeg veldig frem til å trille i rolls-royce vogna hjemme med skikkelig fjæring og greier. Her nede har vi alle stellegreiene i en slags pose. Utrolig upraktisk. Jeg må tilstå følgende: La damene få vilja si. De har tross alt lekt med dokker fra tidenes morgen, og vet faktisk hva som er kjekt å ha. Men så får vi bare håpe at de lar oss få viljen når det skal handles elektronikk og biler..
• Pekebøker og peke/føle bøker. Min kjære ville handle mange bøker til lillegutt. Dette gjelder også leker. Må de virkelig ha så mange leker og bøker? Jeg syntes faktisk at vi hadde utrolig mye før vi reiste. Spesielt mange bøker. Leker og bøker er også utrolig dyrt hjemme i Norge. I dag føler jeg meg som født på ny :-) Kjøpte en haug med ta og føle-bøker til lillegutt. Han digger slike bøker og favoritten er selvsagt bøker med dyr. Men nå har vi sikkert 10 av de, så kjøp gjerne andre bøker til han, dere som vil handle gave...
• Badeand. Vi hadde ei badeand og dette måtte vel være mer enn nok. Men neida. Jeg kjøpte nå glad og fornøyd en stor pose full av bade-fisker i alle størrelser. Utrolig hva man gjør når kjærligheten tar overhånd.
  
• Tid... Det har gått opp for meg, at når jeg går ut i jobb igjen, får jeg faktisk kun ca to timer sammen med junior før han legger seg. Normalt kommer jeg hjem ved 17-tiden, og da får jeg jo bare to timer med lillegutt. Det å bli pappa gjør faktisk noe med en, og jeg regner med at overtid skjer mer sjelden i tiden fremover. Dessuten har jeg utnevnt meg selv til å bli leggesjef, får å iallefall få denne fine tiden sammen med han.