Sowetos hjerte

Tidlig i dagmorges satte vi oss inn i bilen til Martie. Endelig skulle vi også få oppleve Soweto, og ikke minst barnehjemmet til Cecilia som ligger i hjertet av Soweto.

"Alle" har vel hørt om Soweto, og ikke minst har "alle" en mening om hvordan det er der. Soweto er opprinnelig en township som ble opprettet for å huse gruvearbeidere som jobbet i de omkringliggende gullgruvene. Staten Sør-Afrika finansierte byggingen av flere enkle boligkomplekser, og det ene førte til det andre. Bosettingen eksploderte, apartheid ble etterhvert et faktum og Soweto fungerte som en ghetto for de svarte. Ingen slapp ut, ingen slapp inn. I allefall sånn omtrentlig. På 80-tallet forsøkte Johannesburg Vineyard seg på en slags cross-cultural kirkeplanting, der hensikten var å motvirke deler av segregeringen ved at hvite reiste inn i Soweto for å delta i gudstjeneste, samt vise solidaritet. Det ble senere kjent som Joweto Vineyard, men så vidt jeg vet finnes det ikke i dag.

Det var en overraskelse å kjøre inn i Soweto. Bildet jeg har laget meg i hodet er rønne på rønne av disse bølgeblikkskurene, masser av fattige mennesker, og ikke minst åpenlys vold. Stor var overraskelsen da Martie kunne fortelle at i Soweto bor det omlag fem millioner mennesker, hvorav 25 personer er millionærer - en ganske stor del tatt i betraktning forutsetningene for denne township'en, nå egen by. Det finnes hvite som bor her, men da helst i type blandingsekteskap. Det er få/ingen hvite som flytter hit sånn helt av seg selv.

Da vi kjørte inn i Soweto ble jeg overrasket over velstand, utvikling, organiserte lekeplasser, parker, mange skoler osv. Selvsagt finnes bølgeblikkskurene også, men Soweto er så mye, mye mer enn det. Det er også et sted for muligheter, og mange har gjennom årene arbeidet seg opp fra ingenting. Martie gjør disse turene regelmessig, kanskje en gang pr måned, og hun ser utviklingen over tid. Hun kunne fortelle at de fattigste slumområdene ikke vokser, at mange av de menneskene hun har sett starte opp enkel bilvasking på gata, nå har sin egen Drive-in Bilvask f eks. Det var også en overraskelse at vi kunne gå med kameraet åpenlyst på gata. Det var slett ikke noe problem å "flashe" kameraet, noe det er nesten alle andre steder.

Det var en fornøyelse å kjenne på gjestfriheten og møte alle de vennlige ansiktene etter å ha gått rundt i det iskalde Pretoria i nesten tre uker. Soweto var virkelig en varm overrakselse, og det er i allefall sikkert at man ikke skal ta alt media serverer for god fisk. Det betyr jo ikke at ikke mye av det vi leser eller blir presentert for som angår Soweto er galt, men at det hele har mange flere fasetter enn det som er synlig kun gjennom massemedia.


Like ved innkjøringen til Soweto ligger Soccer City Stadium, stedet for åpningskamp og finale i Fotball-VM. Den rommer nesten 100 000 mennesker. Som dere ser: Been There, Done That!