...et land med mange fasetter. Historien er både blodig og interessant. Folkeslag mot folkeslag. Til og med kolonimaktene var uenige om fordelingen av dette landets goder. Landet er rikt på verdifulle mineraler som gull, platina og diamanter.
Landet har pr. i dag 11 offisielle språk, hvorav engelsk snakkes av stortsett alle. De har fire hovedsteder; Pretoria, Johannesburg, Bloemfontein og Cape Town - dvs at høyesterett, regjering og storting er fordelt mellom de ulike byene. I Pretoria hvor vi oppholder oss finnes alle ambassadene og Sør-Afrikas president. På vei til butikken passerer vi både USAs ambassade og Indias ambassade, med dertilhørende sikkerhetsforanstaltninger.
Det er ikke mulig for den vanlige hvite mann å bevege seg rundt i gatene her på "normal" måte, vi og de øvrige adoptivfamiliene er vel de eneste som GÅR på beina våre dit vi skal. Vi har tilgode å møte andre hvite som er ute på spasertur. Vi kan heller ikke bevege oss hvor som helst, og slett ikke etter mørkets frembrudd. Absolutt alle hus og boligkomplekser har høye murer, gitre foran alle vinduer, doble låser, strømførende gjerder eller ruller med piggtråd øverst. Siste observasjon på sikkerhetsfronten gjorde vi i dag da vi gikk til Hatfield Shoppingsenter: En bil skulle kjøre inn i et p-hus, men før den kunne gjøre det, gikk sikkerhetsvakten rundt hele bilen med et speil for å sjekke under bilen etter bomber...
Mange afrikanere er nysgjerrige på vår tofargede familie. De stopper oss på gata og vil gjerne snakke om alt fra adopsjon, våre barns bakgrunn, velmenende råd om hud og hår - også lurer de veldig på om Samuel har lyst til å flytte tilbake hit når han blir stor og kan bestemme selv. Ikke alt er like lett eller enkelt å svare på, men vi prøver å møte alle med et smil... Den største utfordringen er faktisk de hvites blikk og holdninger til vår familie. Mange hverken sier eller mener noe spesielt, men det er særlig ei dame alle adoptivfamiliene her har møtt på som har noen meget sterke rasistiske holdninger. Hun har gitt sterkt uttrykk for at "barna er nok søte nå, men kommer helt sikkert til å ende opp som velutdannede terrorister i framtiden"
Det er stor forskjell på de hvites holdning til mørke afrikanere. Mange er bare positivt innstilt, men man kan merke en underliggende holdning hos enkelte av at "de svarte har kommet og tatt over landet vårt. De har til og med endret flagget. De er i ferd med å skvise oss ut" - Sannheten er vel at de mørke alltid har vært i flertall, men de hvite har styrt og kontrollert på verst tenkelige måte.... Raseskillene er ikke lenger politisk betinget, men de er på mange måter tilstede allikevel. 3 millioner hvite. 16 millioner svarte. De hvite har den beste utdannelsen og de beste jobbene. De fleste av de svarte bor i townships som er møkkete, fattigslige og farlige. I nærheten av the Lion Park ligger en av Sør-Afrikas desidert verste township der gjengoppgjør foregår midt på lyse dagen og folk blir skutt og drept over en lav sko.
Side om side med alle sikkerhetstiltakene, volden og raseforskjellene lever en kultur som er dynamisk levende. Sør-Afrika kan by på vakker kunst, god musikk og nydelig mat og drikke. Varme, åpne og gjestfrie mennesker. Sør-Afrika er virkelig et land med mange fasetter, en uslepen, vakker diamant. Et land som har gitt liv til våre to vakre, deilige barn.
3 kommentarer:
Ville bare si: For et bra innlegg!
- Kris
Ville bare si: For et bra innlegg!
- Kris
Du skrive virkelig godt! Skulle ønske eg klarte å forklare meg like bra når eg snakkar om det fantastiske landet.
For det er heilt rett, det er mangen utfordringar i SA, men det eg blir like overraska over kvar gang eg er der er hjelpsomheten og ikkje minst den store livsgleda!
Tenk dersom me kune sette like stor pris på det me har som det dei fleste Sør Afikanarane gjer ( iallefall dei eg har møtt ;) )
Nyt den siste tida SA, og hold oss oppdatert!!
Legg inn en kommentar