Ventetiden fyller vi med alt fra dyreprogrammer på Animal Planet til dagbokskriving på SAforumet. Det skal vel innrømmes at fruen er den mest aktive venteren, og er den som er mest opptatt av "redebyggingen" - en tilstand som jeg husker igjen fra vi ventet på Samuel.
Denne gangen handler jeg inn ting mer frimodig, og denne gangen har til og med noen klesplagg havnet i ventekofferten.
Det er både godt og vondt å vente. Det er som å være i vakuum på ubestemt tid. Tankene og drømmene er annetsteds det meste av tiden, samtidig som livet skal leves her og nu. Det er en vrien balansegang, og det er deilig å kjenne andre i samme situasjon som jeg kan skravle sønder og sammen, uten tanke for om jeg kjeder dem eller ikke. For det er jo ikke til å stikke under en stol at dersom noen sør om prosessen, ventingen eller SA, så er jeg ikke akkurat vanskelig å be...
I morgen er det fredag igjen. Det er den mest vanlige "telefondagen" og i morgen er jeg spent på om det er noen i landet vårt som endelig får den etterlengtede telefonen. Jeg krysser fingrene for det!
fra "Lesedi Cultural Village" i April '07. Zuluer spiller musikk for oss.
