Svenelias adopsjoner

Livet etterpå

2011-11-10T22:40:00.003+01:00

2011 er snart omme. Vi har rukket å være travel småbarnsfamilie i snart ett år. Når noen spør om det blir fler er svaret at "nei, vi er fornøyd, vi er en familie i balanse med 2 store, 2 små, 2 jenter, 2 gutter, 2 hvite, 2 brune..."

Adopsjonsprosessen har vært krevende. Tilsammen fra start til mål har det krevd mer en ti år med prøving og venting og mer venting. Det har hatt sin pris, men nå oppdager vi litt etter litt at livet ikke lenger er på vent. Vi lever, med hele oss, og vi prøver å stoppe opp å nyte øyeblikkene. Det er jo dette vi har ventet på! Det er nattevåk, hverdagsstress, lekselesing, menyplanlegging og organisering for å få dagene til å gå opp, men vi er mistenkelig like en vanlig familie.

Vi lar oss irritere og bli frustrerte over natt etter natt med lite søvn, eller barn som skriker seg gjennom middagen, eller klær som ligger strødd i gangen. Og helt ærlig, hvor fantastisk er det at barnet ditt ligger i senga og sparker deg i ryggen kl 0330 om natten?

Men allikevel, våre to mirakler er de beste i verden. Den myke hånda som smyger seg inn i min og klemmer til. Et gledesstrålende smil. Et fort "mamman min, den beste i verden" - med lua på snei og på full fart ut døra.

Dette er familien. Det er dette vi drømte om og ville. Det er dette vi må nyte!

Cecilia Chantal 2år

2011-02-21T12:32:00.000+01:00

Hurra for Go'prinsessa og solstrålen vår som ble 2 år for et par uker siden!

Julegateåpning

2010-11-28T20:41:00.000+01:00

i minus 12 kuldegrader og nordavind....
Kledd for polferd, men julestemningen kom - og til barnas store glede; det gjorde julenissen også!

Hårleksjon nr. 1

2010-10-15T10:16:00.003+02:00

At alt hår krever stell er vel ingen hemmelighet, men at afrohår krever annet stell enn vår nordiske hår er ikke alle klar over. Jeg har i flere år spanet på afrikanere på gaten i Oslo, og noen ganger har jeg tatt mot til meg og stoppet noen for å spørre hvordan de har fått til det eller det. Jeg har også noen afrikanske venner jeg forsøker å lære litt av.

Samuel sitt hår har jeg nærmest gitt opp. Han ekstremt hårsår, så han orker nesten ikke at jeg tar på håert hans engang. Selv om også Tangle-Teezer fungerer på hans hår er det ikke noe vits i å stresse så mye med det. Han får rasta ved hjelp av gniing med håndkle i vått hår. Noe mer dikkedarere får han ordne med selv når han blir større.

Cecilia sitt hår SKAL stelles. Jeg har i mange år drømt om fletting, tutter og avanserte jentesveiser - så hun må bare lære seg tålmodighet mens mamma øver. Håret hennes er ganske mykt og lett å stelle med. Hun kan gres (og ser ut til å like det!) - og jeg kan dra og herje med det uten at hun sier så veldig mye. At hun er utålmodig er egentlig det verste. Hun virrer og snurrer på hodet, noe som gjør at sveisen blir litt skakk. For å få henne til å sitte stille lenge nok settes hun i barnestol med rosiner som bestikkelser. Hun får også lov til å leke med hårstrikkene som hun tar ut og inn av en boks. Da er hun fornøyd i ca 20 min, så mor må jobbe raskt...

Til stell av håret hennes bruker jeg Tangle-Teezer og grer gjennom håret hennes først. Deretter lager jeg midtskill ved hjelp av en kam jeg har kjøpt på Bobbys. Deretter sprayer jeg masse med en balsamspray for afrohår og deler håret i seksjoner, omtrent som et rutenett. Cecilia sitt hår kan legges dit det gres. Det gjør det hele enklere. Deretter grer jeg hver seksjon med kam, strammer og danner en "tutt". Så setter jeg strikken i. Strikkene er bittesmå gummistrikk fra Bobbys.

Dersom det er behov for det sprayer jeg i mer balsam underveis. I noen hår må man ha på bivoks for at frisyren skal holde seg, men det er ikke nødvendig i Cecilias hår.

Men enhver må bli kjent med sitt barns hår. Denne måten å stelle hår på ville ha vært umulig med Samuel sitt hår. Det er mye stivere og tørrere. Skulle han ha hatt fletter f eks så måtte han nok hatt vått hår med masse balsamkrem i, som siden villa ha blitt skylt ut.

Tilknytning i hverdagen

2010-09-05T21:24:00.005+02:00

Andre småbarnsmammaer jeg møter klager over ammetåke, bleieutslett og nattevåk. Viktig det og, men vet de hvor mye "gratis" de har fått med på veien ved å f eks amme?
Mitt hode er fyllt til randen av en eneste tanke; tilknytning, tilknytning, tilknytning...

Det meste av dagens aktiviteter inneholder elementer som skal hjelpe meg og vår nyankomne å knyttes nærmere hverandre og med familien for øvrig. Jeg tror forresten ikke storebror tar noe skade av litt ekstra oppmerksomhet heller! Lillesøster bader i en badebalje hver morgen, jeg tenner de samme duftlysene hver morgen, det lages grøt til frokost og hele dagen etterfølges av repeterende rutiner, kos og sangstunder... Jeg har lest meg til at tilknytning fremmes gjennom berøring ( noe alle adoptivforeldre vet), men også gjennom bevegelse, lukt, språkstimuli - f eks rim & regler, varme og øyekontakt*

Alle våre dager innholder alle disse elementene, og jeg tenkte å dele noen tips og ideer fra tid til annen. Det kan jo være greit med litt avveksling fra "borte - tittei" og "det kommer en liten mus som ville bygge hus..."

Dagens bidrag er derfor to regler jeg fant i en bok fra min egen barndom "Barndomslandet: Du og jeg og vi to" Rim og regler er dessuten en god måte å leke inn språk og lyder, som både vil hjelpe barnet å lære språk her og nå og for framtidens skolegang.

HER ER KUBEN

Her er kuben, bienes hjem
Men hvor har biene gjemt seg hen?
Vent, så kommer de alle frem
så vi kan få se på dem.
.....en!
.......to!
.........tre!
...........fire!
..............fem!

**Kuben er en knyttneve. Den ene fingeren etter den andre rettes ut ettersom biene flyr ut.

KARI LÆRER Å GÅ

Opp og stå,
Lær og gå,
det må alle sånne små!

VASKEVISE

Vaske fjeset, vaske hånden,
ikke glemme øret!
Vaske magen, vaske brystet,
ja, det skal vi gjøre!
Skitne vannet, skitne vannet
renner ned i røret!
Britt G Hallqvist

Min lille frøken elsker rim&regler, og gjerne noen enkle beveglser til også. Da kommer smilet fram ,og etter en liten stund triller latteren også.

Hvorfor kan dere ikke bare...?

2010-09-02T13:23:00.003+02:00

Ja, hvorfor kan hun ikke bare sove i vogna? Eller hvorfor kan hun ikke bare spise brødskivebiter som andre smårollinger? Eller...

Eksemplene er mange på hva jeg daglig må tegne og forklare for mange utenom familien vår. "Alle andre" er vant til at ungene sover sine søte små dømmer i vogna si, og skjønner ikke hvorfor jeg må haste hjem til bestemte tider fordi min skjønne prinsesse skal sove i senga si.

Det kan da ikke være så vanskelig å forstå at våre adopterte prinser og prinsesser opplever fundamentale omveltninger i livet sitt når de kommer til Norge, og at de ikke nødvendigvis er på likefot med jevnaldrende.

Tenk deg at du ble revet bort fra dine kjente og kjære omgivelser, plassert i en indianerstamme et sted på kloden, og at du i løpet av tre måneder skulle like all maten de spiser, spise og oppføre deg slik resten av stammemedlemmene gjør, snakke noen ord av språket deres, ta alle kulturelle forskjeller på strak arm, synge deres sanger, le av deres vitser... Ikke særlig sannsynlig, vel?

Våre barn har forlatt alt de har kjent: senga si, maten sin, omsorgspersonene sine, klimaet, sangene, rimene og reglene, språket, luktene, lydene...Jeg forventer ikke at våre barn skal fungere nøyaktig slik som andre barn på deres alder gjør, men det gjør andre.

Hoderisting og nærmest himling med øynene er ikke helt uvanlig. Eller det mer diskré "jasså", men et bestemt tonefall - og jeg forstår at de synes jeg er en hønemor eller en underdanig mor som ikke lager rutiner som passer meg. Å, hvor lei jeg er av å høre "hvorfor kan dere ikke bare..."

Barneoppdragelse og barneoppdragelse

2010-08-17T19:00:00.004+02:00

Da vi nylig var i Sør-Afrika kom jeg over følgende bøker; Adopting the hurt child og Parenting the hurt child. Sistnevnte ble kjøpt inn og er nå lest med stor interesse.

Jeg har tidligere vært en av dem som har kritisert Jesper Juul for å være nokså ensporet i sine råd når han vet at barnet det handler om er adoptert. Løsningen hans har tilsynelatende vært "tilknytningsforstyrrelse" enten det har hatt rot i virkeligheten eller ikke. Imidlertid har lesningen av "Parenting the Hurt Child" fått øynene mine opp for bl a hvorfor mange av de vanlige oppdragelsesmetodene ikke ser ut til å virke, f eks inndragelse av goder.

Vi har oppdaget at ved å inndra goder som dataspilletid eller lørdagsgodteri osv har svært liten effekt. Nå vet jeg jo ikke om forklaringen på dette er slik Keck& Kupecky hevder i sin bok, men teorien er nokså logisk. Et barn som har opplevd flere alvorlige tillitsbrudd fra voksne mennesker, som f eks å bli forlatt av sin biomor, vil være i en slags overlevelsesmodus som er preget av tapsfølelse. Denne tapsfølelsen og isolasjonen vil over tid virke som en falsk trygghet for barnet. Dersom tap av goder som ledd i barneoppdragelse brukes kan dette virke totalt mot sin hensikt, nemlig at barnet føler en form for falsk trygghet i å opleve tap igjen. Det vil sannsynligvis ikke føre til endret adferd.

Keck&Kupecky anbefaler at all adferdskorreksjon involverer samvær med barnet, da samværet er viktig for å forebygge tilknytningsbrudd. De kommer med et eksempel jeg synes er aldeles strålende: Et barn roter rundt med DVD-platene sine, eller DS-spillene eller hva det måtte være, og nekter å rydde/plukke up ( et normalt problem skulle jeg tro). Mor eller far oppmuntrer til opprydning gjentatte ganger, men barnet endrer ikke adferd. Det er like rotete. Tidligere ville jeg da ha sagt at "Nei, nei. Da blir det ikke noe DS-spill i dag/ i morgen..." Men radarparets løsning er å si til barnet: "Jeg skjønner at du har for mange DS-spill å holde styr på, så nå plukker vi dem opp og gir alle utenom ett til noen barn som trenger dem mer enn det du gjør" Deretter spør du om barnet vil være med deg for å gi bort spillene ( til F eks Røde Kors eller noe annet veldedig). Å oppleve et totalt tap og ikke bare et midlertidig tap vil være bedre for adferdskorreksjon, mener Keck&Kupecky - selv om det høres nokså brutalt ut. Dessuten inviterer du til samvær med barnet ved at du ønskr at barnet skal være med.

Selvsagt blir det i et slikt innlegg som mitt noe enkelt gjengitt, framfor å lese teorien i sin helhet. Men disse folka jobber med tilknytningsproblematikk daglig og har sett alle former og alvorlighetsgrader av dette - så jeg har stor tiltro til at rådene deres er gode.

For meg har det i alle fall vært noen sannhetens øyeblikk underveis i lesingen, og jeg anbefaler deg begge bøkene enten du har adoptert eller ønsker å gjøre det.

Videre anbefaler de en oppdragelsesform som er basert på det amerikanske "Parenting with Love and Logic". Bøker er bestilt via amazon, og jeg kommer tilbake til dette siden.

Bafana Bafana!

2010-07-09T10:30:00.001+02:00

Det er alltid herlig å kle seg ut, og barna elsker utkledning nesten like mye. Storebror er litt mer dreven og erfaren når det gjelder utkledning. Dette ble jo to herlige bilder, som jeg bare måtte legge ut.

Cecilia er introdusert for livet på sjøen

2010-07-04T20:43:00.003+02:00

Endelig var nå tiden inne for å introdusere Cecilia for noe som for oss er utrolig viktig. Nemlig livet på sjøen.

Da vi fikk beskjeden om at vi skulle reise til Sør-Afrika for å hente hjem Cecilia, ble jo selvsagt alle ferieplaner lagt i grus, og vi er dermed nødt til å ta ting slik som det går.

Vi synes at Cecilia fungerer så godt, og har taklet hjemkomst og flytting til nytt hus, på en strålende måte. Det viktigste for oss og for henne, er jo at vi har kvalitetstid sammen, og båten er i aller høyeste grad bidragsyter til kvalitetstid.

Dette var også familiens første båttur for året, siden vi kun rakk sjøsetting før avreise og hjemkomst og flytting krever jo sitt. Men det skulle vise seg at alt skulle gå ganske så bra. Hun sovnet under kjøring, som Samuel også alltid gjør. Så det ser ut til at dette kommer til å gå veldig bra, også i fremtiden. Det er trolig mer slitsomt for oss store enn for de små, for Cecilia er rimelig klåfingret og vannvittig nysgjerrig og har allerede klart å kaste et par leker på sjøen..

Men vår kjære datter er nå introdusert for sjølivet, og vi anser dagen for å være vellykket. Hun har forøvrig overtatt graden: Førstefender. Samuel har nå steget i gradene til lettmatros.

Vi glemte selvsagt å ta med kamera, så bildet viser vår båt med førstestyrmannen i elegant positur langs båten vår på Verdens Ende - Sommeren 09.

TID FOR FLYTTING

2010-06-12T22:42:00.002+02:00

Dersom noen kan hjelpe oss med flytting LØRDAG 19 juni fra kl 10:00 og utover. Mange av dere som leser bloggen vår fast har allerede fått invitasjon til å være med, men kanskje det er noen der ute som kan bidra litt og ikke har fått invitasjon?

Vi er litt amputert da en av oss må passe Cecilia den dagen, og rett og slett holde henne unna flyttekaoset.

Dersom du ka delta, med smått eller stort: pakke, vaske, bære,kjøre, sette på plass... så er du velkommen. Du vil få varm lunsj, brus, kaffe og sjokolade - og en stor og behørig takk!

Ta kontakt dersom du kan og vil bidra!

TAKK!

Gjørme er godt

2010-06-11T10:49:00.003+02:00

Move that bus! Move that bus!

2010-06-08T23:58:00.004+02:00

Da er tiden endelig inne for å invitere dere inn i vårt velsignede univers.

Da vi fikk beskjed om at vi hadde blitt foreldre igjen, hadde vi nettopp kjøpt og overtatt et nytt hus som trengte full overhaling. Ikke en centimeter kunne være uberørt av full fornyelse. Det var et spontant kjøp som vi overhodet ikke hadde planlagt. Huset ble bygget av en gammel dame og hennes avdøde mann i 1959, og lite kosmetisk var gjort på dette huset siden da....

Vi har publisert 4 bilder nederst i saken som viser litt hvordan det så ut tidligere, og det var mørkt, trist, mye oransje og brunt, huller i tapet og tak, rett og slett helt forferdelig.

Men da Verdens Barn ringte og fortalte at vi skulle reise til Sør-Afrika senest etter 10 dager, var det mange følelser og tanker som svirret i våre hoder. Stor glede over å få reise til Sør-Afrika og hente hjem deilige og herlige Cecilia Chantal, og samtidig stor frustrasjon over at vi er nødt til å pusse opp nytt hus, selge vårt gamle hus osv.

Cornelias herlige søster tilbød seg å dra i noen tråder for oss, mens vi var borte. Cornelia og søsteren fikk utført noen turer og hvisket en hel del, mens jeg ikke fikk vite noe som helst. Jeg la igjen et visa-kort med hele byggebudsjettet tilgjengelig til min kjære svigerinne, og vi reiste av gårde til Sør-Afrika.

Det å få være i Sør-Afrika var forøvrig utrolig deilig. Vi slapp absolutt alle tanker angående jobb, oppussing og salg av hus, og kunne bare fokusere på familien vår. Ikke et ord ble sagt av noen underveis, annet enn at de ikke fikk noe hjelp av andre da de inviterte til dugnad. Og det var forøvrig også riktig.

Da vi kom hjem var de fleste blant nærmeste familie og venner tilstede med flagg og ballonger og de hadde stelt istand til fest hjemme hos oss. Etter at deilig lunsj og herlige kaker var spist, måtte vi alle gå over til vårt nye hus, for å se hva de hadde klart å få gjort i løpet av tiden vi var borte.

Utenpå er huset helt likt, og det var uansett også planen. Men da vi åpnet døren så vi at den mørke og triste gangen var malt, nytt gulvbelegg var lagt og den heselige trappen også var slipt ned og malt. Da begynte vi å ane noe av omfanget.

Vi ble bedt om å gå opp i 2. etg og der fikk vi gå inn i de herligste soverommene til Samuel og Cecilia. Cecilia hadde fått et fantastisk prinsesserom, mens Samuel hadde fått et herlig gutterom. De forferdelige gulvteppene var borte, gulvene var pusset og malt. Skader på tak og vegger var reparert og alt var helt fiks ferdig. Det var til og med bygd opp vegger for vårt fremtidige nye bad i 2. etg.

Foreldresoverommet var ikke lenger signalgult, oransje, brunt og grønt, men tapesert med den herligste tapet og var helt utrolig bra. 2. etg var fiks ferdig og er klart for innflytting!

Vi fikk gå ned igjen og det første som slo oss var at alle vegger som skulle rives var revet, og dører som skulle fjernes og tettes igjen var ferdig. Til og med alle dører inne i huset er byttet.

Til vår store overraskelse og glede ble vi presentert for et splitter nytt kjøkken, ferdig montert. Det var ny, fin parkett lagt i alle rom i 1 etg, en vegg til var revet til det som skal bli vårt bibliotek, det var åpnet mellom kjøkken og stue for å gi plass til en herlig kjøkkenøy osv osv. Det var nytt, friskt, helt nydelig. Hele huset var ferdig pusset opp!!!!

Move that bus!

Sjokkert og gråtende kunne vi gå rundt og nyte synet av alle rom og hele huset som nå var blitt et nydelig hjem, helt i vår stil. Og ikke minst, vi har fått drømmekjøkkenet akkurat slik som vi ønsket det. Det eneste som gjenstår er litt listing, montering av benkeplate som kommer snart og sette inn de hvitevarene vi har ønsket oss.

Cornelias mor og søster og en god venninne som bor et steinkast unna har arbeidet 3 uker fra tidlig morgen til sen kveld og har stått for hovedarbeidet med god hjelp fra familiemedlemmer og andre venner i nærheten.

Det kan ikke beskrives med ord det vi følte da, ei heller det vi føler nå. Her har et knippe mennesker ofret så utrolig mye for å velsigne oss, så vi kan flytte rett inn i nytt hus. Huset er nærmest smurt inn av kjærlighet og omsorg fra våre venner og familie som har gjort ufattelig jobb.

Vi innser at det er umulig å få takket nok for det som er gjort for oss og vet at vi er priviligerte over å ha en slik familie og slike venner som har gitt så utrolig mye av sin tid for å få dette til. Vi er så utrolig glad i dere alle.

Nå gjør vi oss klar for å flytte inn i vårt nye herlige hjem.

Kjøkkenet har litt montering igjen som dere ser - blant annet benkeplate på kjøkkenøy i samme farge som skapene bak. Samt at vi skal kjøpe inn og få montert en herlig og diger platetopp på øy, et par stekeovner i det store hullet som vist på bildet osv osv. Dette blir jo bare helt herlig

En kul greie med barnerommene er det buede taket

2010-06-08T22:58:00.000+02:00

Endelig hjemme i egen stue

2010-06-06T21:53:00.002+02:00

Å reise hjem fra Sør-Afrika er unektelig temmelig slitsomt. Iallefall for den voksne halvdelen av familien. Familiens yngste behøver vel strengt tatt ikke å klage, da hun hadde egen seng hele veien til Frankfurt. Den nest yngste utviklet en interessant sovestilling i løpet av flyreisen; beina på gulvet og overkroppen liggende i setet. Men vi skal ikke klage, for han sov jo!

Den nest eldste sov ca en time og begynte å frykte at hun måtte døgne helt fullstendig. Det ble mange turer bakover i flyet for å strekke på bein og armer. Eldstemann påstår at han ikke sov mer enn en time han heller, men det er fruen ikke helt sikker på da hun overhørte snorking underveis.

På flyplassen i Johannesburg gikk alt ganske greit. Vi klarte å lage lang kø to ganger. Først ved boardingkort-kontrollen, der de mente at det var tull med boardingkortene våre (noe det ikke var), deretter i passkontrollen. Vi måtte fram med rettskjennelsen på at Cecilia er vår på juridisk måte, men det var ingen dramatikk i det. Men køen av andre reisende ble etterhvert ganske lang bak oss, for det tok jo sin tid.

Lykkelig nok hadde vi ikke overvekt, hårfint beregnet selvfølgelig, 67 kg av 70 tillatte. Barnevogna var heldigvis utenom, og den bagen var full av suvenirer og MME i tillegg...

Den siste tiden i SA begynte vi å frykte for hvordan det skulle bli å fly med Cecilia. Hun liker ikke noe særlig å kjøre bil, og vi så for oss tilsvarende skriking hjemover. For å illustrere hvor flott go'jenta oppførte seg serverer vi følgende lille anekdote fra flyreisen. Ca 25 min før landing kommer det en flyvertinne for å pakke bort senga (babycot, Bassinet). Det innebærer at vi må løfte Cecilia opp = vekke henne. Flaska var gjort klar og både mor og far var forberedt på illskrik fram til landing. Men hva gjorde hun? Hun satte seg på fanget mitt, klappet og sang! Slå den!

Fortsatt kan jeg ikke få sagt mange nok ganger hvor mye jeg hater Frankfurt lufthavn. Den er kaotisk, ulogisk og den krever uendelig mye gåing. Denne gangen hadde vi heldigvis boardingpass for hele strekningen, så vi slapp å stå i transfercheckin-kø igjen. Men det er ikke bare bare å stå i passkø med en ursliten fireåring, og en syngende, men sliten ettåring. Passkøen var eviglang, og vi "måtte" stå i akkurat den køen, for den var for de som skulle til gate A1-A45 (vår). Kunne ikke noen ha fortalt oss at vi kunne ha gått i den andre passkøen for de andre gatene (A46-A65)? Etter passkontrollen kom man nemlig inn i samme avgangshall, til tross for separeringen...
Deretter oppdaget vi at Sven-Erik hadde mistet kredittkortene sine inne på flyet, så det var mor som måtte betale for en elendig, tysk frokost som smakte dårlig og var altfor dyr. Dessuten ble vi ille berørt av hvor ekstremt dårlig servicen var. Man blir nemlig bortskjemt av servicen i SA. Det er noe å savne... Deretter måtte vi igjen løpe gjennom uendelige korridorer for å rekke flyet som alt hadde begynt boardingen. Ikke mye man rekker på 2t og 20 min i Frankfurt!

Da flyet endelig tok bakken på Gardermoen dukket smilet fram hos storebror. Han har lengtet så veldig, og han var så glad for at han endelig skulle se fetterne og kusinene sine igjen. Far og sønn hadde på BafanaBafana t-skjorter og Sør-Afrika-parykker, og lillejenta hadde nydelig kjole på - og mor fikk såvidt frisket opp maskaraen før det bar ut til velkomstkomiteen. Jubelen sto i taket da far løftet Gullet høyt over hodet, de rosa ballongene ruvet sammen med henne og kjærlige hilsner lød fra alle kanter.

Stor var dessuten gleden da Maria og Madeleine hadde stelt i stand til velkomstfest i stua vår. Kjøpt inn pålegg, bakt kaker - til og med en marsipankake var blitt bakt. PÅ vegger og gulv fløt det med rosa ballonger i alle farger og størrelser. De hadde til og med vært på Peppes for å fylle en del av ballongene med helium. Det var nydelig pyntet, og vi er så uendelig glade for å ha en slik familie og slike venner.

Både storebror og lillesøster fikk gaver, mor var litt fraværende og sliten og nøt å bli oppvartet og far konverserte gjestene. Vi er glade og takknemlige for å ha kommet hjem, og er i grunnen glade for at det ikke var noen askesky som hindret hjemreisen vår på noen måte.

For øvrig ventet en gedigen stor overraskelse på oss da vi kom hjem, men den fortjener et eget innlegg - og det skal den få, med behørig omtale og bilder. Hang in there!

Siste hele dag i Sør-Afrika

2010-06-03T21:50:00.000+02:00

I dag har vi vært på den norske ambassaden her i Pretoria og fått pass til lille Cecilia. Så da er alt det formelle i orden, og vi kan nå snu snuta hjemover.

Det har vært 3 spennende uker her i Sør-Afrika hvor vi har opplevd mye og sett mye og sett mange dyr. Det siste har vært til stor glede for begge barna. For den som har god tid, har vi mange hundre bilder som kan ses på. Takk til foto-venn for lån av telelinse på turen.

Vi er forøvrig luta lei grillmat, siden vi har grillet stort sett hver eneste kveld. Det har vært koselig, veldig sosialt og ikke minst veldig godt. Av eksotisk mat har Struts utpekt seg som taperen. Struts er litt seigt og har en søtelig og litt merkelig smak som norske ganer ikke er vant til. Det går an å spise struts, men er absolutt ikke vår favoritt.

Ellers må vel Antilope være noe av det bedre man kan få her i Afrika. Nydelig smak og konsistens. Krokodille er som kylling og kudu er litt som elg, himmelsk hvis det tilberedes på rett måte.

Cecilia har en fantastisk humor, et godt glimt i øyet, og har vist seg å være utrolig sta. Dette er jo kjempebra, og vi må jo bare lære henne å bruke staheten på en god måte. Ellers elsker hun å synge både dag og natt.... Har en tendens med å "våkne" midt på natten, synge for full hals en time eller to for så å sovere videre. Så her skrikes det ikke, men det (lov)synges om natten. Hun har forøvrig også fantastisk rytme i kroppen, som sin storebror. Hun klarer å klappe med på ganske så avanserte rytmer og dette gleder fars hjerte stort.

Vi er veldig takknemmelige over å ha fått to så utrolig herlige barn.

Språk - Hun lærer fort og kan vel allerede si rundt 15 ord. vi kommer på i farten: Mamma, pappa, "Amuel", ja og nei. Mest NEI forøvrig. Ellers sier hun nese og øre, mjau, bæ og mø, tittei, borte og hei.

Angående språk - Samuel har måttet forholde seg til hele 7 språk her nede: norsk, svensk, dansk, engelsk, nederlandsk, tysk og Afrikaans. Han har blitt god på å forstå svensk og dansk og en god del engelsk - Flinke gutten!

Han har forøvrig tellet ned til avreise, og er nå i gang med siste nattesøvn før turen går hjemover.

Det er deilig å være her, og vi har hatt det fint. Men det blir nå deilig å komme hjem til egne hus!, egen seng og ikke minst oppvarmet bad. Varmekabler er digg!! Vi gleder oss også til å komme igang med vanlige rutiner og er takknemlige over at vi har totalt 10 uker sammen som familie uten noen forpliktelser. (Unntatt oppussing av nytt hus da).

Alt er nå pakket ferdig og reisen starter fredag 4.6 kl 14:30 og vi ankommer med Lufthansa fly fra Frankfurt på Gardermoen lørdag kl 09:35. Vi har et langt og slitsomt døgn foran oss, men vi håper at det er mange som møter oss på flyplassen. Vi kan love dere at dette er en fin og spesiell opplevelse både for oss og for de som tar oss i mot.

Rundt 200 personer har fulgt denne bloggen til daglig i løpet av turen, og vi takker for følget så langt. Vi kommer med mer oppdateringer etter ankomst i Norge

Sowetos hjerte

2010-06-02T22:03:00.000+02:00

Tidlig i dagmorges satte vi oss inn i bilen til Martie. Endelig skulle vi også få oppleve Soweto, og ikke minst barnehjemmet til Cecilia som ligger i hjertet av Soweto.

"Alle" har vel hørt om Soweto, og ikke minst har "alle" en mening om hvordan det er der. Soweto er opprinnelig en township som ble opprettet for å huse gruvearbeidere som jobbet i de omkringliggende gullgruvene. Staten Sør-Afrika finansierte byggingen av flere enkle boligkomplekser, og det ene førte til det andre. Bosettingen eksploderte, apartheid ble etterhvert et faktum og Soweto fungerte som en ghetto for de svarte. Ingen slapp ut, ingen slapp inn. I allefall sånn omtrentlig. På 80-tallet forsøkte Johannesburg Vineyard seg på en slags cross-cultural kirkeplanting, der hensikten var å motvirke deler av segregeringen ved at hvite reiste inn i Soweto for å delta i gudstjeneste, samt vise solidaritet. Det ble senere kjent som Joweto Vineyard, men så vidt jeg vet finnes det ikke i dag.

Det var en overraskelse å kjøre inn i Soweto. Bildet jeg har laget meg i hodet er rønne på rønne av disse bølgeblikkskurene, masser av fattige mennesker, og ikke minst åpenlys vold. Stor var overraskelsen da Martie kunne fortelle at i Soweto bor det omlag fem millioner mennesker, hvorav 25 personer er millionærer - en ganske stor del tatt i betraktning forutsetningene for denne township'en, nå egen by. Det finnes hvite som bor her, men da helst i type blandingsekteskap. Det er få/ingen hvite som flytter hit sånn helt av seg selv.

Da vi kjørte inn i Soweto ble jeg overrasket over velstand, utvikling, organiserte lekeplasser, parker, mange skoler osv. Selvsagt finnes bølgeblikkskurene også, men Soweto er så mye, mye mer enn det. Det er også et sted for muligheter, og mange har gjennom årene arbeidet seg opp fra ingenting. Martie gjør disse turene regelmessig, kanskje en gang pr måned, og hun ser utviklingen over tid. Hun kunne fortelle at de fattigste slumområdene ikke vokser, at mange av de menneskene hun har sett starte opp enkel bilvasking på gata, nå har sin egen Drive-in Bilvask f eks. Det var også en overraskelse at vi kunne gå med kameraet åpenlyst på gata. Det var slett ikke noe problem å "flashe" kameraet, noe det er nesten alle andre steder.

Det var en fornøyelse å kjenne på gjestfriheten og møte alle de vennlige ansiktene etter å ha gått rundt i det iskalde Pretoria i nesten tre uker. Soweto var virkelig en varm overrakselse, og det er i allefall sikkert at man ikke skal ta alt media serverer for god fisk. Det betyr jo ikke at ikke mye av det vi leser eller blir presentert for som angår Soweto er galt, men at det hele har mange flere fasetter enn det som er synlig kun gjennom massemedia.

Like ved innkjøringen til Soweto ligger Soccer City Stadium, stedet for åpningskamp og finale i Fotball-VM. Den rommer nesten 100 000 mennesker. Som dere ser: Been There, Done That!

Fotballfeber

2010-06-01T21:37:00.001+02:00

Nå er det vel bare 10 dager igjen til fotball-VM starter opp, og hele landet står nærmest på hodet. Alle er kledd i de offisielle Bafana Bafana t-skjortene, som er navnet på Sør-Afrikas fotballag. Hele byen og forsteder prydes av bannere og flagg og skulle du kjøre deg bort er det bare å finne et stort gult skilt med bilde av en fotballbane, og følge slike skilt til man kjenner seg igjen. Det er nemlig en stadion rett ved Alleyn.

Rett ved stadionen og akredditeringsområdet er det en rekke figurer av fotballspillere som er laget av perler. Vi har latt oss imponere av dette arbeidet og har tatt en rekke bilder. Bare se her.

2010-06-01T21:28:00.000+02:00

Alleyn Mansions

2010-06-01T21:22:00.000+02:00

Vi er veldig fornøyd med å bo her, og kan i aller høyeste grad anbefale dette stedet til etterkommere.
Beliggenheten er strålende. 5 min å gå til både Eastwood Village (butikker og restauranter) og Abbbas kontorer.
Det tar ca 15 minutter å gå til Hatfield hvor det er større kjøpesenter og mange spisesteder.

Siden at Alleyn ligger i et hjørne mellom Eastwood Street og Arcadia Street og er i nærhet av en Rugbystadion er det noe støy fra trafikk, og høy partystemning i helgene.

I følge Martie er Alleyn kanskje det mest populære stedet for adoptanter, og til enhver tid kan man regne med andre familier. I vår tid har vi hatt fra 6 til 4 familier totalt på huset. Alleyn består av 6 leiligheter.

Et tips: Be om å få leilighet i første etasje hvis du ønsker å være litt sosial. Det finnes ikke aircondition i 1. etg. Leilighet 2 i første etg har størst stue, mens leilighet 3 er kanskje best med tanke på privatliv i 1. etg. (her bor vi)

Leilighetene har ulik utforming, men har jevnt over god standard, og de er fullt utstyrt. Ta med ostehøvel :)

2010-06-01T21:10:00.000+02:00

Nok en fin dag i Pretoria Zoo

2010-05-31T21:44:00.000+02:00

Nok en gang sover familien unntatt faderen relativt tidlig på kvelden, og siden jeg da nok en gang er alene om å skrive bloginnlegg, tenkte jeg at det var på tide å flashe meg selv litt. Så her er et bilde Cornelia tok av meg i dag. En rasende kjekk kar.

I dag har vi hatt nok en innholdsrik dag i Pretoria Zoo. Vi fikk med oss alle de dyra vi ikke så sist gang vi var der, og Cheetah/Gepard er helt klar favorittdyret til gutta i familien. Leoparden henger også høyt i kurs.

Dette er dagen da Samuel fikk testet ut de afrikanske biene og ble stukket i hånda. Det var selvsagt superdramatisk, og Mikke Mus-plasterne fikk utrettet sine mirakler.

Dette var også dagen da Cecilia fikk sin aller første is.. Takk Gud for våtservietter og vaskemaskin.

Vi har også fått testet ut hvordan det er når to barn går bærsærk samtidig i hysterisk sinnagråt.. Det fikk vi testet ut i går, i bilen og på en restaurant full med mennesker. Min trøst er at to bord bortenfor satt det en pappa som hadde enda større problemer enn oss.

I morgen har vi hviledag og blir i området og skal bare kose oss og slappe av og her er noen flere bilder fra Pretoria Zoo fra i dag.

2010-05-31T21:09:00.000+02:00

Søndag

2010-05-30T15:25:00.000+02:00

Søndager er kirkedager for oss. Helt tilfeldig kjørte vi forbi en Vineyard menighet i en forstad til Pretoria for en uke siden. Jeg visste ikke at dte var Vineyard i Pretorie (jeg vet det er en 3-4 stk i Johannsebrug, men dit er det altfor langt). Deror snakket jeg med Martie, og vi ordnet en tur dit.

Vår fantastiske sjåfør Jo-Marie har hengt rundt med oss i hele dag, fra kl 0750 da hun ringte på døra vår og fikk en kopp kaffa og bolle sammen med oss før vi dro. Deretter bar det videre til Centurion Vineyard for gudstjeneste som startet kl 09:00!!!!!!! Først og fremst ble vi imponert over lokalene som er bygget helt og holdent på dugnad. Det er et ganske stort område som består av flere bygninger, og et ganske alminnelig møterom. Lovsang og tale var som å være i vår egen Vineyard, med en liten SA-twist. Jo-MArie var med og det var veldig koselig.

Etetrpå dro vi til Centurion Mall - og alle SA-adoptanter: Det er et "must"! Det er riktignok en del lenger å kjøre dit enn til Menlyn, men du verden for et senter. Senteret er temmelig stort, men ikke like stort som Menlyn. Butikkene er plassert ute og inne, og det føles som om du går i en liten by med gågater. Senteret ligger rett ved en innsjø og da vi satte oss ned for å spise lunsj hadde vi panoramautsikt over "Swan Lake". Shopping ble det i grunne lite av, bortsett fra CUM som vi egentlig var der for. Lillesøster hadde bestemt seg for at dette ville hun ikke, og både hun og Samuel viste seg fra sine verste sider samtidig. Jammen godt Jo-Marie har vært AuPair for en skokk med unger....

Samuel har fortsatt nedtelling til avreise og han kunne lykkelig konstantere at det bare er 5 dager igjen. Altfor kort, spør du meg, men vi har en spennende uke foran oss. I morgen skal vi til Zoo igjen, på tirsdag har vi et møte med sosialarbeideren som har saken til Cecilia, på onsdag skal vi ha en full dagstur som inkluderer besøk på Samuels barnehjem Door of Hope i Johannesburg, Cecilias barnehjem i Dobsonville i Soweto, samt rundtur i Soweto med besøk på en lokal shabena (kafe), Nelson Mandelas hus, Desmond Tutus hus etc. Det blir en spennende dag, men for å "overleve" som voksne skal diverse bestikkelser til barna kjøpes inn. Lillesøster kan ikke utstå å være på reise, og Samuel synes ikke den turen blir særlig morsom heller - men med tre uker tilrettelagte aktiviteter for barn, så bør det være en voksendag...

På torsdag skal vi ha møte med Heidi fra ABBA, samt på ambassaden for pass til jenta vår. Fredag er det avreise - og vi håper på stort oppmøte på flyplassen. Ankomstidspunkt etc kommer vi tilbake til. Men vit at dere er alle hjertelig velkommen!

Aktiviteter for en regneværsdag

2010-05-30T15:01:00.000+02:00

Vi sjekker jo jevnlig værmeldingen, og i går var det meldt om ganske kraftig regn utover ettermiddagen og kvelden. Da bestemte vi oss for at det måtte være tid for Cecilias første bollebaking. Vi dro avsted til Hatfield for å kjøpe gjær (her på Eastwood har de ikke gjær).

Vel hjemme igjen begynte det å skye over, så mor satte en bolledeig i en fart og inviterte nabobarna med inn for å være med å bake. Dessverre ville de ikke. Jeg har en sterk mistanke om at bollebaking ikke er det helt store i Nederland. Jeg husker fra da vi bodde der for en del år siden at barna så storøyd på oss da vi laget pizza fra scratch...

I alle tilfelle, vår barn var med på leken. Cecilia så først nokså forundret på oss, før hun fant ut at bolledeig også kunne spises (se bilder). Etterhvert ble det da en bolle ut av det, som fikk sin helt egen plass på stekebrettet så den ikke skulle blandes med de andre.
Samuel stappet sine boller fulle av rosiner, og de fikk også sin egen plass, slik at de skulle kunne jenkjenens. Samuel trallet og sang på en bollebakesang han tydeligvis har lært i barnehagen.

Da bollene var ferdige tuslet vi rundt til alle leilighetene og delte ut ferske boller. Nederlenderne så litt skeptiske ut, men de tok i mot. Da vi prøvde å forklare at det ikke var rundstykker men "sweets" som godt kunne spises sammen med en kopp kaffe, så de enda mer skeptisk ut. I dag har vi ikke møtt dem, så jeg vet ikke riktig hva de synes.

Våre svenske, nyerhvervede venner synes det var hyggelig - for de vet jo klart hva "bullar" er for noe. Men i vår stue ble det virkelig bollefest, og lillejenta likte det virkelig godt!!!

2010-05-30T14:49:00.000+02:00

Hva i all verden er galt med norske kuer?

2010-05-28T21:49:00.000+02:00

ADVARSEL: Bør ikke leses av sarte, norske sjeler som mener at norsk kjøtt er det eneste saliggjørende

Nesten uten unntak har vi grillet hver kveld siden vi ankom Sør-Afrika. Vi har grillet biff, kylling, koteletter, pølser, strutseburger...You name it! Felles for alt kjøttet har vært at det har smakt helt utsøkt. Det er mørt og saftig, og er simpelten de aller beste råvarene vi noengang har hatt på grillen.

Så da er det virkelig nærliggende å spørre seg hva norske kuer (les: bønder?) gjør galt med kjøttet. For norsk kjøtt er ofte seigt, og ikke minst tørt. Vi kunne selvsagt også skrevet noe her om andre produkter fra kua, som f eks melk, ost, youghurt etc - for det smaker også adskillig bedre her nede, og utvalget er jo helt enormt.

I kveld har vi igjen kost oss med grillmat. Våre nederlandske venner introduserte oss for en ny variant av kylling som falt i god smak. Kylling marinert i pindakaas (= peanøttsmør). Nam-Nam!

Cecilia blir stadig tryggere sammen med oss, og vi koser oss sammen med henne. Hun har et smil som kan sjarmere selv et steinhjerte. Hun er simpelten deilig! Storebror savner Norge, vennene sine i barnehagen og familien. Han teller ned dager til avreise. Vi voksne lider ikke av spesiell hjemlengsel, vi kan godt være en stund til - til huset hjemme er ferdig f eks?

Sør-Afrika er...

2010-05-26T21:36:00.000+02:00

...et land med mange fasetter. Historien er både blodig og interessant. Folkeslag mot folkeslag. Til og med kolonimaktene var uenige om fordelingen av dette landets goder. Landet er rikt på verdifulle mineraler som gull, platina og diamanter.

Landet har pr. i dag 11 offisielle språk, hvorav engelsk snakkes av stortsett alle. De har fire hovedsteder; Pretoria, Johannesburg, Bloemfontein og Cape Town - dvs at høyesterett, regjering og storting er fordelt mellom de ulike byene. I Pretoria hvor vi oppholder oss finnes alle ambassadene og Sør-Afrikas president. På vei til butikken passerer vi både USAs ambassade og Indias ambassade, med dertilhørende sikkerhetsforanstaltninger.

Det er ikke mulig for den vanlige hvite mann å bevege seg rundt i gatene her på "normal" måte, vi og de øvrige adoptivfamiliene er vel de eneste som GÅR på beina våre dit vi skal. Vi har tilgode å møte andre hvite som er ute på spasertur. Vi kan heller ikke bevege oss hvor som helst, og slett ikke etter mørkets frembrudd. Absolutt alle hus og boligkomplekser har høye murer, gitre foran alle vinduer, doble låser, strømførende gjerder eller ruller med piggtråd øverst. Siste observasjon på sikkerhetsfronten gjorde vi i dag da vi gikk til Hatfield Shoppingsenter: En bil skulle kjøre inn i et p-hus, men før den kunne gjøre det, gikk sikkerhetsvakten rundt hele bilen med et speil for å sjekke under bilen etter bomber...

Mange afrikanere er nysgjerrige på vår tofargede familie. De stopper oss på gata og vil gjerne snakke om alt fra adopsjon, våre barns bakgrunn, velmenende råd om hud og hår - også lurer de veldig på om Samuel har lyst til å flytte tilbake hit når han blir stor og kan bestemme selv. Ikke alt er like lett eller enkelt å svare på, men vi prøver å møte alle med et smil... Den største utfordringen er faktisk de hvites blikk og holdninger til vår familie. Mange hverken sier eller mener noe spesielt, men det er særlig ei dame alle adoptivfamiliene her har møtt på som har noen meget sterke rasistiske holdninger. Hun har gitt sterkt uttrykk for at "barna er nok søte nå, men kommer helt sikkert til å ende opp som velutdannede terrorister i framtiden"

Det er stor forskjell på de hvites holdning til mørke afrikanere. Mange er bare positivt innstilt, men man kan merke en underliggende holdning hos enkelte av at "de svarte har kommet og tatt over landet vårt. De har til og med endret flagget. De er i ferd med å skvise oss ut" - Sannheten er vel at de mørke alltid har vært i flertall, men de hvite har styrt og kontrollert på verst tenkelige måte.... Raseskillene er ikke lenger politisk betinget, men de er på mange måter tilstede allikevel. 3 millioner hvite. 16 millioner svarte. De hvite har den beste utdannelsen og de beste jobbene. De fleste av de svarte bor i townships som er møkkete, fattigslige og farlige. I nærheten av the Lion Park ligger en av Sør-Afrikas desidert verste township der gjengoppgjør foregår midt på lyse dagen og folk blir skutt og drept over en lav sko.

Side om side med alle sikkerhetstiltakene, volden og raseforskjellene lever en kultur som er dynamisk levende. Sør-Afrika kan by på vakker kunst, god musikk og nydelig mat og drikke. Varme, åpne og gjestfrie mennesker. Sør-Afrika er virkelig et land med mange fasetter, en uslepen, vakker diamant. Et land som har gitt liv til våre to vakre, deilige barn.

2010-05-26T21:08:00.001+02:00

2010-05-26T21:04:00.000+02:00

Pretoria Zoo i dag

2010-05-25T23:26:00.001+02:00

I dag har vi brukt deler av dagen i Pretoria zoo, som er ranket som en av de absolutt beste dyrehagene i verden. Og den var virkelig fin. Man får følelsen av å gå i en park, og man går bare rundt og koser seg hele dagen og ser selvsagt masse fine dyr. Alle dyr som er verdt å se, kan man se her. Bare ikke isbjørn og de typiske nordiske dyrene da :)

Det som gjør hele besøket så spesielt er at dens beliggenhet.

Litt bakgrunnsstoff: Sentrum i både Johannesburg og Petroria er "overtatt" av fattige fargede som forsøker å tjene til livets opphold. Fattigdommen her i sentrum preger bybildet - Alt er slumpreget, skittent og forsøplet, folk som selger ting på gata overalt, voldelige gjenger. Man skal overhodet ikke bevege seg utendørs som turist i disse strøkene til noe tid på døgnet. Derfor ble vi kjørt til dør og ble hentet ved døren. Det er trist at to av Sør-Afrikas byer er blitt ødelagt av vold og kriminalitet. Denne gang har vi snakket med mange sør-afrikanere om dette og alle sier det samme. Ingen av de vil frivillig bevege seg eller kjøre bil i nærheten av sentrum etter mørkets frembrudd. Etter å ha sett mye mer av sentrum, forstår jeg deres utsagn...

Midt i dette ligger Petroria Zoo som en slags Edens Hage. Idyllisk, rent og pent med en hyggelig og god atmosfære. Her er det trygt og godt og barna kan løpe litt rundt og hele oppholdet blir en avslappet, behagelig og hyggelig affære. Det virker også som at dyrene har det bra, siden de alle har god plass. Det er virkelig den råeste dyreparken vi har besøkt.

Endelig fikk Samuel sett afrikansk Bøffel i dag. Samuel er veldig imponert over Bøfler siden de kan vinne en fight mot løvene. Vi så forøvrig både løve og tiger. Samt det skjeldne dyret Okapi som gutta i Kongo opprinnelig ble beskyldt for å forsøke smugle ut av Kongo... Okapien har forøvrig så lang tunge, så den vasker øynene og ørene med den...

Cecilia satte stor pris på å få se alle dyrene. Hun har nok aldri sett dyr tidligere, og ble veldig oppslukt av å studere alle dyrene. En av hennes store favoritter var slangene. De som hun ga mest respons på var selvsagt de største og de som er mest giftige av de alle - Ulike Cobra-slanger, Svart Mamba og Anakonda (som ikke er giftig, men dreper/spiser folk allikevel i Amazonas).

Vi fikk også endelig studert flodhest. De vi har sett på safari lå alle og sov, men disse her var våkne og dukket opp med jevne mellomrom for å få puste. Kjempekult.

Litt kos og lek på gresset var populært etter at piknikkurven var tømt.

Barna fikk også med litt seksualundervisning av apekattene. Riktig så fint :)

Det har vært en riktig så fin dag. Begge barna har fått sove en god stund etter vi kom hjem, og en komplett familie kunne dermed være med på kveldens grillfest. Vi griller stort sett hver kveld med alle som bor her, og det er riktig så koselig.

Vi koser oss som familie, og blir stadig mer kjent med Cecilia. Cecilia er virkelig ei god jente, som også er herlig sta og bestemt. Hun tror nemlig at familien fikk en ny sjef da hun kom til oss. Hun kan jo alltids prøve å overbevise oss om det...

Shoppingparadise!

2010-05-24T19:17:00.000+02:00

Hva er vel bedre enn shopping? Det må være megabilig shopping!
Ta en titt på bildene under, og sjekk kjøpesummen (som tilsvarer 950 NOK iflg. dagens kurs hos Oanda)

Sist vi var her oppdaget vi alle de billige klærne, og kanskje først og fremst skoene, men var ikke forutseende nok til å handle inn flere par i ulike størrelser. Da visste vi ikke riktignok at Samuel kom til å vokse 6 skostørrelser på 5 mnd heller...I dag har vi kjøp inn div. sko til begge barna, i litt ulike størrelser, og klær til begge. Mange av klærne passer nok best til høsten. Det er vinterklær som pryder butikkene her nede nemlig.

Det er ikke vanskelig å se at vi er turister. Det er bare europeere som går rundt i shorts og t-skjorte her nede. Det er nemlig veldig kaldt her. De lokale går rundt med skjerf og tykke gensere. Kaldt = ca 23 grader på dagtid...

Søndag lunsj på Pannekakehus

2010-05-23T22:02:00.000+02:00

Da er det søndag og vi nærmer oss en uke som tobarnsforeldre. I morgen kl 12:00 feirer vi en-ukes jubileum med vår skjønne Cecilia Chantal.

Vi har nå begynt å komme skikkelig i feriemodus, som vi også opplever når vi har ferie i båten. Det eneste vi gjør er å sove, spise og kose oss og bruke tid sammen. Skikkelig digg.

I dag spiste vi lunsj på Pannekakerestauranten like i nærheten (Eastwood Village), og lille prinsessa ble kledt opp som ei dokke :)
Storebror er at den litt kulere typen, med fin Caps vi kjøpte til han på Løveparken. Får håpe denne overlever lengre enn de andre han har hatt, som har hatt felles skjebne å havne på havetsbunn.

Pannekake med ost og bacon var veldig populært og Cecilia spiste med kjempeappetitt.

Sjokoladekakedeig og løvetur

2010-05-22T21:52:00.000+02:00

Nå er det lørdag kveld, og lørdag betyr lørdagsgodteri og kakedag for familien Egge. En av våre absolutte store favoritter er helt klart brownies.

Lillesnupp fikk for aller første gang oppleve den absolutte glede over å få slikke restene av kakedeigen, og fikk et salig blikk og stjerner i øynene. Rislapper har vi allerede også laget, og hun rett og slett elsker lapper og. Hun er helt klart en ekte Egge.

I dag har vi også vært i løveparken, som var en hyggelig opplevelse nok en gang. Samuels absolutte favorittdyr er helt klart Cheetah eller Gepard (på norsk), og det var en liten flokk geparder der også. Han suger til seg alle dyreopplevelsene, og er fast bestemt på at han skal bli "dyredoktor". Et godt valg vil nå vi si.

Lille Cecilia er nå blitt mer og mer husvarm, og smil og latter sitter løsere, og samtidig ser vi også at hun også er herlig sta. Hun er overhodet ikke noe glad i å kjøre bil, og skal på død og liv ut av barnesetet. På veg hjem hadde vi en kort stopp på en butikk da noen andre som også var med på turen måtte få tak i litt barnemat. Hun slapp løs ut av setet og prøvde gjentatte ganger å rett og slett STUPE ut av bilen med hodet først. At mamma laget bomstopp med beinet sitt brydde hun seg lite om. Hun skulle ut, men mamma vant til slutt. Så hun er en skikkelig godjente som absolutt vet hva hun vil.

Her er nok et bevis på at Samuel har klappet løve. Han gjorde det forresten for tre år siden også, og gjentok gjerne dette igjen.
Husets far ble bitt i buksebeinet av en liten løveunge som trodde han var stor og farlig..

Nedenfor noen flere bilder fra løveparken

2010-05-22T21:31:00.000+02:00

Familieliv i Sør-Afrika

2010-05-21T17:33:00.000+02:00

Shopping på afrikas største shoppingsenter...

2010-05-20T21:15:00.000+02:00

I dag har vi vært på Menlyn Park Shopping, største shoppingsenter i hele afrika, og det befinner seg et par stenkast unna der vi bor. Så det er helt klart stedet hvor damene i familien har det godt, mens gutta aller helst spiser is og drikke kaffe eller noe annet godt.

Vi startet dagen der fra morgenen av, og alle var ved godt mot. Det holdt en god stund.

Det må sies - Hun er utrolig tålmodig og først etter 4 timer ga hun opp. Men det gjorde også husets to herremenn, så da var det bare å få sjåføren til å hente oss så fort som overhodet mulig.

Men vi fikk kjøpt nye Crocs til lillegutt i egen Crocs-butikk, noe stæsj til lillesnupp og en kabel til far ;-) og masse bøker, DVD-er og leker til barna. Et eldorado når det gjelder underholdning til barn ( på engelsk da) Tror faktisk ikke at kona fikk kjøpt noe som helst til seg selv, men det er allerede varslet flere turer om litt og resten av familien vrir seg i frykt og beven.

Menlyn er forresten ganske så stort. 300 butikker, så det er nok noe større enn Jessheim Storsenter. Mange bra spisesteder i 3. etg, eget lekeland for barn, kino osv osv. Så det er mange tilbud hvis man planlegger en dag der. Det er en bra matbutikk der med veldig bra utvalg og hyggelige priser.

Lillesnupp, storebror og kone sover allerede, og husbonden har alenetid i heimen med edle dråper (fra S-Afrika) og favorittmusikken på anlegget :)

I morgen blir det kosedag hjemme, for å hvile ut etter noen travle og emosjonelle dager.

Hils på Cecilia Chantal

2010-05-19T20:16:00.001+02:00

2010-05-19T19:56:00.002+02:00

Vi har hatt en emosjonell dag i domstolen i Johannesburg i dag. Da vi satt på venteværelset møtte vi helt uventet primæromsorgspersonen som Samuel hadde før vi fikk ham. Det ble et rørende møte. Det viste seg at hun hadde hatt en finger med i spillet i Cecilia Chantal sitt liv også. Det var virkelig fantastisk!

Inne hos dommeren ble både mor, far og storebror "forhørt". Samuel ble spurt om han ville være stor og flink storebror, passe godt på henne og lære henne å spille fotball. Samuel har lovet, i dypeste alvor, for dommeren i Sør-Afrika at han vil være en god storebror for henne. Mor og far har selvsagt lovet at de skal både elske og hjelpe henne i alle ting. Da rettskjennelsen ble lest opp for oss, felte både mor og far noen tårer. Nå kan ingen ta fra oss prinsessa vår, hun er rettmessig vår.

Hun smiler

2010-05-18T21:06:00.000+02:00

Forventningsfulle travet vi av gårde i retning roseparken i morges. Vi hadde lovet Samuel pizza på den koselige restauranten som ligger i sentrum av parken. Han så fram til det, men aller mest så han fram til å få leke på lekeplassen. Lille prinsessa skulle prøve vogna for første gang.

Prinsessa lå som en prinsesse skal; kongelig, hun sov dessuten godt og hun hadde nok ingen ert under rumpa. Storebror løp som en virvelvind gjennom parken og kunne konstantere at det ikke lenger var noen kafe i roseparken, og at pizzaen derfor måtte inntas et annet sted. Mor og far som har vært der før synes igrunnen at parken hadde forfalt en smule og en rekke uteliggere lå på benkene rundt omkring. Men lekeplassen var inntakt, og Samuel fikk svingt seg i huskene, i karusellen og i klatrestativet. Han synes også det var glimrende å få spille fotball på stor gressplen. Snuppa sov seg gjennom det hele og våknet ikke før vi stod ved Abbas kontor for en introduksjon til et arbeid som de kaller for "Sheriat - uplifting SA women"

Underveis i arbeidet med de vordende mødrene oppdaget Abbas folk at kvinnene vendte tilbake til samme skjebne som tidligere De utviklet derfor et arbeidstreningsprogram som skulle hjelpe kvinnene til et bedre liv. Kvinnene jobber med alt fra baking, perlekunst, søm og hårting. Disse produktene selges så til kafeer, småbutikker og adoptanter. Mange av gavene til dere hjemme er fra dette arbeidet.

I løpet av dagen har Samuel utviklet storebrorgenet. Han har vært trøster, håndtlanger og lekekamerat. Han har til og med irettesatt de andre gutta her på huset da de bråkte litt for mye rett utenfor soveromsvinduet vårt. Snakk om skikkelig godt storebroremne!!!

Prinsessa har også store deler av dagen i dag sittet tett inntill pappa eller mamma, men etter ettermiddagssoven oppdaget vi forandringer. Nå ville hun leke! Hun kastet seg ut i det og har prøvd både huske og sklie, lego og biler...og midt oppi alt ble vi belønnet med store, frydefulle smil og en forsiktig latter. Stort bedre enn dette kan det ikke bli!

Placement Day

2010-05-17T21:59:00.001+02:00

Her er den vordende tobarnsfamilien sekunder før vi får øye på datteren vår for første gang. Vi våknet tidlig, og i timene fram til overtagelsen vaket vi voksne hvileløst omkring, mens Samuel løp rundt i hagen og lekte med de nye vennene sine.
Noen minutter over kl 12 svinger bilen fra ABBA inn påparkeringen og vi speider spent etter et første blikk av prinsessen, men nei. Ut av bilen velter tre stk voksne som skal overvære det hele. En videokamerasjef, en fotograf og en tilrettelegger av selve overtagelsen. Prinsessa sitter i bilen sammen med sin primæromsorgsperson.

Det var da dette bildet ble tatt. Følelsene er kaos, spenningen er til å ta og føle på. Hva vil storebror egentlig si? Kanskje han kan hjelpe til med å bryte isen? Kommer hun til å illskrike? Får vi lov å røre ved henne?

Noen timer senere ligger prinsessa trygt forvart på magen til pappa, båret rundt i MeiTaien. Hun nynner med når han synger for henne, roer seg og det synes som om hun koser seg. Mamma fikk æren av å skifte den første drittbleia. Yay!

Nå har roen senket seg i huset. Begge barna sover trygt og godt, og om ikke lenge ligger også mor og far trygt under dyna, tenker jeg.
Vi har hatt en deilig 17.mai, med eget barnetog rundt i stua - og vi håper at alle der hjemme har feiret nasjonaldag og familieforøkelse med brask og bram!

De fem store

2010-05-17T07:48:00.001+02:00

...iskremene?

...fotballspillerne?

...bademotene?

Ikke denne gang, men vi snakker de virkelige fem store: Elefant, løve, bøffel, leopard og neshorn – en gruppe av dyr som er ettertraktet både som jakttroféer og på filmrullen. Dyrene går under betegnelsen «de fem store» fordi de regnes som de farligste å jakte på.

I årene vi har ventet på datteren vår har vi mange ganger snakket om at neste gang vi skal reise til SA skal vi ihvertfall ta med Samuel på safari. Vi har spesielt drømt om Krügerparken og Addo Elephant Park, men det ble reprise av Pilanesberg.

De to siste døgnene har vi kjørt utallige mil, og enda flere timer i bilen. Safari handler om å kjøre sakte, sakte over uendelige distanser – og helst med øyne på stilk, kameraene i posisjon for å «spotte» det perfekte øyeblikk. Tre slike gamedrives ble det, og på listen kan vi krysse av fire av de fem, det er bare bøffelen som manglet. Leoparden skal jeg ikke skryte på meg at jeg så, men far sjøl har fanget det på filmrullen.

Samuel selv mistet et av høydepunktene; den store hannløven som passerte ca 1 m fra oss. Han hadde da sovnet av utmattelse, men vi har lovet ham et besøk i løveparken senere i oppholdet. Men det var et unikt øyeblikk da den svære hannen ruslet slalom mellom alle kjøretøyene, målbevisst i blikket...

Øvrige dyr på listen er impala, kudu, nyala, springbook, zeezeebe, waterbook, sebra, giraff, vortesvin, ugler, vannskilpadde, krokodille, flodhest, gnu, struts... Jeg slutter aldri å forundre meg over guidene som får øye på dyr som er hundrevis av meter borte og i tillegg kan avgjøre hva slags type dyr det er på bare noen sekunder. Det er imponerende, rett og slett. Da jeg spurte guiden vår hvordan hun kunne se forskjell på f eks kudu og springbook på så lang avstand sa hun at hun så på lengden på beina. Ikke vet jeg, men det viser seg at de har rett i 90% av tilfellene.

Som et punktum på en forholdsvis innholdsrik safari møtte vi på en hel flokk av elefanter, herr og fru, tanter og onkler-og noen søte, små babyer. Da dunket hjertet mitt hardt, for vi befant oss mellom hannen og hunnen – en lite attråverdig posisjon, da man står i fare for å bli veltet over ende av en sinna flokk elefanter. Men guiden trøstet meg med at hun hadde full kontroll...

I dag får vi vår deilige datter. Det gleder vi oss til. Kl 12:00 er det viktige klokkeslettet – og hun kommer rett hit til oss på gjestehuset!

2010-05-17T07:44:00.001+02:00

Picturetime

2010-05-15T07:31:00.003+02:00

Dette lekre bildet er fra grillfesten med våre fem danske nabofamilier. Det er riktig så sosialt og hyggelig og poden vår løper ut og inn av leilighetene som om han skulle ha kjent barna i årevis. Som dere ser erdet lekeplass her også. Det er forøvrig ikke en slange men en pølse jeg holder opp der
Lekeflyet på Gardermoen: Samuel i farta. Han synes det var på tide at vi endelig skule reise...

Sør-Afrika is calling

2010-05-14T21:32:00.002+02:00

Hei dere.
På grunn av at det er sent og jeg er så sliten, og at nettforbindelsen er så utroooolig treeeeeg, dropper jeg bilde nå. Må snart komme meg i seng :-)

I går kveld (torsdag) startet vi turen ned til Sør-Afrika. Jeg må bare si at Samuel er utrolig enkel å reise på tur med. Aldri sure miner eller noe. Han har jo rukket å bli ganske så reisevant etter hvert også, med flere lange reiser bak seg.

Kl 18:55 torsdag dro flyet fra OSL til Frankfurt. Lufthansa betyr jo både tysk grundighet og kvalitet, og det interessante her er at på flyet osl-fra hadde vi bedre plass enn på flyet videre til s-a.

For dere som venter på å få ta en slik reise: Vi fikk ikke boardingpass for hele reisen ned, og ble nødt til å sjekke inn (ikke bagasjen) på nytt på Frankfurt. Så vi hadde litt over 1,5 t, og siden vi måtte sjekke inn på nytt, hadde vi ikke tid til overs for å si det sånn. Så man bør absolutt ha minst 1,5 t på Frankfurt. Flyplassen der er stor og uoversiktlig, så legg inn nok tid.

Reisen videre var også Lufthansa med en Jumbo-jet boeing-747. Stort fly, men overrasket ble vi over at det var trangere både i bredden og lengden enn flyturen fra OSL til FRA. Så for oss som har lagret livserfaring utpå kroppen, var det en liten nedtur. En opptur var det derimot at vi fikk en 4-seter for oss selv, så Samuel fikk sove på tvers av to seter.

Litt om flyturen: Tysk grundighet - Joda men de hadde glemt et par vesentlige ting. Når flyet går 22:35 og man har små barn tilstede er det alt for sent å få servert maten kl 00:25. Det er litt vel sen middag/kveldsmat for både store og små. Det gikk så utrolig seint, så her må jeg si at Air France er vesentlig bedre. Maten til Lufthansa var heller ikke mye å skryte av. Uspiselig frokost.

FruNelia og Samuel fikk sove begge to. Jeg (supersvennis) sover aldri på fly, og kunne ikke bryte tradisjonen denne gang heller. Så kl 08:35 satte vi våre ben på Sør-Afrikansk jord, 3 år siden sist.

Stedet i bor på er veldig bra. Det bor hele 4 familier her fra Danmark som også gjennomfører adopsjon, og 2 av de har barn fra før, så Samuel har lekekamerater. Det var det vi håpet på.

Leiligheten vi bor i er bra. Bra kjøkken/stue. To soverom og ok bad. Et pluss for egen vaskemaskin samt egen "veranda". Kona legger ut bilder senere når vi har tid til å vente på opplasting som tar et vondt år.

Så i dag har vi rukket å flytte inn i den fine leiligheten, ta på sommerklær og spist på pannekake restauranten i nabolaget, handlet inn mat osv i to omganger, samt hatt skikkelig grillfest med de danske adopsjonsfamiliene. Jeg har vært nesten umenneskelig sliten, men det har helt klart vært en hyggelig og fin dag. Mange nye inntrykk for Samuel i dag :)

I morgen reiser vi på Safari i Pilanesberg nasjonalpark. Vi håper på at vi får to råe gamedrives så Samuel får oppleve Safari på det aller beste.

Vær klar over at det blir 1 døgns "radiosilence" siden vi er uten nettforbindelse ute i bushen. Søndag kveld kommer vi med ny oppdatering fra onkel reisende Mac :)

Mandag kl 12:00 er tidspunktet vi skal få lille snuppa i våre armer for aller første gang. Det kan jeg si deg at vi gleder oss til, alle sammen. 17. mai vil heretter alltid ha en ekstra mening for oss, siden frøken snupp blir en del av vår famile akkurat denne dagen.

Mann for sine ord

2010-05-11T19:22:00.003+02:00

Da vi var på hentereise for nokså nøyaktig tre år siden, kom den nybakte pappa med noen bekjennelser som husfruen har lagt seg på sinnet. Disse bekjennelsene kan du lese om her

Derfor løp den nybakte mamman til Babyshop og bestilte fluksens en ny trille til det lille gullet, for hun skal i hvertfall ikke ha en reprise fra forrige gang der vi strevde med ei lita paraplytrille, uten handlekurv og slett ikke noen mulighet for å ha barnet vendt mot oss. Dessuten er mor over middels interessert i barnevogner, kun det beste er godt nok osv.

Resultatet er en Bugaboo Bee, med transportbag til flyturen - samt en riktig snasen stelleveske. Vi må vel bare passe på at den ikke blir stjålet i SA...

Prisen skal vi vel helst ikke snakke om, men mannen har gitt sin fulle velsignelse. Det har jeg svart på hvitt. Ikke sant?

Going to the Island

2010-05-08T07:42:00.002+02:00

The project for today is going out to Gressholmen, a small island in the Oslofjord. That is where our boat is placed, and today it is the big launching day. After a long winter on shore, it is time to kick off the boating season - and we have to do it before we leave for SA.

Actually all three of us a re looking forward to a "day off", I mean, I day without planning and organizing for the trip. And Samuel is thirlled about the fact that he can go crabfishing again.

-----

Dagens prosjekt er å reise til Gressholmen i Oslofjorden. Det er der vi har båten vår, og i dag skal den sjøsettes. Etter en lang vinterlagringstid, er det på tide å igjen få den på sjøen, og det må gjøres før vi reiser til SA.

Faktisk gleder vi oss alle tre til en slags fridag. Det er jo litt styr med å få ut båten, men det handler ikke om klargjøring av hus, rydde boder og organisere for salg av hus eller reiseplanlegging. Samuel gleder seg veldig til å kunne fiske krabber igjen.

Check one-two-and-three...

2010-05-06T13:26:00.003+02:00

Samuel's favourite programme on Playhouse Disney is Agent Ozo, and I feel just like him. He needs to solve a gazillion things, and they always sing this "check 1-2-3" song when the mission is completed.

Accomodation has been confirmed, a pram has been ordered and a few things have been bought for our little girl - and of course it had to be pink...
I have also been able to finish off about a hundred projects concerning our new and old house, as well as preparing Samuel the best way we can for departure...

-----
Samuels favorittprogram på Playhouse Disney er Agent Ozo, og jeg føler meg omtrent som ham. Han må løse en rekke oppdrag, og så synger de alltid "Check 1-2-3" når oppdraget er utført.
Jeg har nå fått bekreftet bosetd under SAoppholdet, jeg har bestilt trille som skal være med på turen, og jeg har kjøpt noen ting til vår kjære, lille jente - og det måtte selvfølgelig være rosa.

Jeg har også ferdigstilt noen titalls prosjekter i forbindelse med salg av vår gamle bolig. Fotograf og takstmann har vært her i dag, hengeren er full av søppel og det gjenstår "bare" rundvask av huset og tømming av to-tre boder før vi kan pakke og reise... Også prøver vi å forberede Samuel på reisen og det som skal skje som best vi kan.

What to do and not to do - that is the question...

2010-05-04T18:06:00.003+02:00

... a billion of things needs to be don the next few days, and I have managed to just about one: I have booked the airplane tickets todayo. We will be flying via Frankfurt to Jo'burg May 13 with return June 4. Details will be published later.

For the first time we will fly long haul with Lufthansa, and I suppose that will be a good experience with one fouryear old and one one year old. Our babygirl will be sitting on our laps/babycrib if lucky.

Some of you might expect photos here, but be patient friends - in a couple of weeks when she is legally ours then we might publish a few.

----------

Tusenvis av ting trenger å bli gjort de neste dagene, og jeg har i alle falll gjort en viktig ting i dag: Jeg harbooket flybilletter. Vi kommer til å fly via Frankfurt til Jo'burg 13 may og hjem igjen 4 juni. Detaljer kommer senere.

For første gang skal vi reise interkontinentalt med Lufthansa, og jeg antar det blir bra. Har i allefall hørt mye bra om Lufthansa. Vi flyr med en fireåring og en ettåring, så det bør fungere. Jenta vår skal sitte på fanget hele veien. dersom vi er veldig heldige får vi bassinet til henne. Så da får vi jo bare krysse fingrene.

Noen av dere venter kanskje på bilder, men dere får smøre dere med tålmodighet. Det kommer ikke før om et par uker da hun er juridisk vår.

Det ble en jente!

2010-05-03T18:42:00.002+02:00

En etterlengtet jente ble tildelt oss i dag. Igjen skal vi sette nesa sørover, til Sør-Afrika for å hente et gull til!

Vi må være der innen 14 mai og får henne i armene våre 17 mai. Det er visst noe med oss og helligdager, tror jeg.

Glad og fornøyd hilsen
den komplette familie

The Family minus one

2010-02-23T13:28:00.001+01:00

Just waiting for one more baby to be complete. We are sooooo ready!

2010 er året...

2010-01-28T22:47:00.004+01:00

...da lillebrøster kommer til oss. Det er vi ganske sikre på, selv om man jo aldri kan vite det 100% sikkert. Men i hjertene våre er det vi innstiller oss på, og det er det vi drømmer om.

Ventetiden fyller vi med alt fra dyreprogrammer på Animal Planet til dagbokskriving på SAforumet. Det skal vel innrømmes at fruen er den mest aktive venteren, og er den som er mest opptatt av "redebyggingen" - en tilstand som jeg husker igjen fra vi ventet på Samuel.
Denne gangen handler jeg inn ting mer frimodig, og denne gangen har til og med noen klesplagg havnet i ventekofferten.

Det er både godt og vondt å vente. Det er som å være i vakuum på ubestemt tid. Tankene og drømmene er annetsteds det meste av tiden, samtidig som livet skal leves her og nu. Det er en vrien balansegang, og det er deilig å kjenne andre i samme situasjon som jeg kan skravle sønder og sammen, uten tanke for om jeg kjeder dem eller ikke. For det er jo ikke til å stikke under en stol at dersom noen sør om prosessen, ventingen eller SA, så er jeg ikke akkurat vanskelig å be...

I morgen er det fredag igjen. Det er den mest vanlige "telefondagen" og i morgen er jeg spent på om det er noen i landet vårt som endelig får den etterlengtede telefonen. Jeg krysser fingrene for det!

fra "Lesedi Cultural Village" i April '07. Zuluer spiller musikk for oss.

Kjært barn har mange navn

2009-12-29T20:07:00.001+01:00

...og diskusjonene går stadig høyt her i huset. Dvs, guttenavn har vi kontroll på, men jentenavn er det verre med. Der er vi ganske enkelt slett ikke enige!

Da var det kanskje ikke uten grunn at min søster forærte oss en navnebok i julepresang?

Fire måneder i venteland

2009-11-04T10:04:00.002+01:00

Faktisk har fire måneder allerede passert. Samuel venter like mye som mamma og pappa. Lillebrøster opptar oss alle, nesten daglig - hver på vår måte.

Her en kveld lurte Samuel på hvor lillebrøster skulle sove, for det hadde han tenkt på. Lillebrøster måtte jo ha en seng, og han mente at mammas kurv med blader på soverommet kunne være passende. Den kunne jo bli ganske fin med madrass og dyne oppi.

Da kunne mamma heldigvis fortelle at lillebrøster skal arve storebrors sprinkelseng som ligger på loftet, men at den ganske riktig skal stå på soverommet til mamma og pappa. glad erklærer storebror at " Ja, for jeg er altfor stor til å bruke den. Jeg skal jo bli storebror!"

Akk, kunne bare lillebrøster finne veien snart...

Drømmer om framtiden

2009-07-16T18:28:00.002+02:00

At papirene har blitt sendt har hensatt oss i ekstase. Vi gleder oss sånn til å bli foreldre igjen! De fleste kveldene siden papirene ble sendt har gått med til å drømme om hentereisen. Akkurat nå har jeg lest igjennom blogginnleggene fra april 2007 og gjenoppfrisket minnene fra da vi hentet Samuel.

Vi er så utrolig priviligerte som har blit foreldre til Prinsen Samuel og som skal bli foreldre til en annen prins eller prinsesse. Helt utrolig!

Papirer er sendt

2009-07-11T10:48:00.002+02:00

Etter 6 mnd i ingenmannsland har papirene våre endelig blitt sendt til Sør-Afrika. Nå er det virkelig, nå skal den egentlige ventingen begynne.

Tenk at vi allerede har vært i gang med denne prosessen i 1 år og 8mnd allerede. Det er nesten helt utrolig... Det skulle ikke ha vært lov at en adopsjonsprosess skulle ta så uendelig lang tid. Helt ufattelig...Og enda kan vi regne med å vente bortimot 22 mnd til før vi faktisk har en etterlengtet lillebrøster i hus.

Ventetiden går forhåpentligvis unna i en fei, men en ivrig, nysgjerrig snart 4 åring i hus. Men vil innom Babyshop i dag, bare for å drømme litt. Vi skal jo bli foreldre - igjen! Hurra!

Den første uka i Juli

2009-07-03T21:27:00.002+02:00

har det vært en mengde tildelinger fra SA. Hele 3 stykker faktisk. Det er utrolig moro når tildelingene pøser på. I mai var det få/ingen, i hele Juni var det 3 og nå har vi så vidt rukket å runde 3 juli også har det vært tre stykker allerede. Det er fantastisk!

Alle tildelingene har vært små jente og guttebabyer på rundt 3 mnd. Undres veldig på hvordan lillebrøster vil være; stor eller liten? Hvor mørk? Alder?
At det nærmer seg sending av papirer er det ingen tvil om, for nå kverner tanker og drømmer om hverandre her inne i topplokket.

30 juni 2009

2009-07-01T01:01:00.001+02:00

Kan dette bli en merkedag, mon tro?

*kan selvsagt ikke si noe om hva dette innebærer på det nåværende tidspunkt, derfor avstår jeg fra ytterligere kommentarer

For 2 år siden...

2009-04-23T23:10:00.000+02:00

...ble vi foreldre for første gang! Tiden simpelten løper av gårde, og Samuel vokser seg stor og tøff. Lykken er en snorkel og noen fisk, eller et liv i sandkassa han fikk i dag! Oh, Glede!

Holiday in Thailand

2009-04-15T22:52:00.001+02:00

Ny milepæl

2009-04-15T22:46:00.003+02:00

Da vi kom hjem fra Thailand for fire dager siden lå det et hyggelig brev i fra Verdens BArn og ventet på oss. Det er nå på tide med dokumentinnsamling slik at papirene etterhvert kan klargjøres for forsendelse til Sør-Afrika.

Hurra! Dte må bety at det ikke er så altfor lenge igjen til de blir sendt, og den virkelige ventingen kan begynne!

Winterwonderland and superheros on skis

2009-02-15T19:58:00.000+01:00

Masse snø, og det er moro

2009-01-19T10:17:00.004+01:00

I natt har det kommet masse snø, og det er utrolig morsomt. Vi hadde snø i lang tid, og vi har alle gått masse på ski i hagen. Bildet er fra en ski-tur vi hadde, et bilde som ble tatt av Ullensaker/Eidsvolds Blad. Link til avis artiklen: http://www.eub.no/nyheter/article4024818.ece

Så Samusen havnet i avisen også. I dag var han utrolig glad over at det har kommet ca 40 cm snø og han gledet seg stort til å ha en dag i barnehagen med masse lek i snøen. Vi må nok lage nye og fine skiløyper i hagen nå.

Kos dere med snøen. Det gjør vi :-)

Jakaranda

2009-01-01T18:46:00.002+01:00

Jeg har en drøm om engang å se Sør-Afrika når jakarandaen blomstrer. Om vi får hentereise på det tidspunkt, tror jeg vi bare kan drømme om, den blomstrer på våren (altså vår høst her hjemme). Å være så heldige at vi får være med på hentereise allerede høsten 2009 regner jeg som utopi, og at det skal bli høsten 2010 orker jeg ikke en gang å tenke på...

On the Road again...

2008-12-29T19:43:00.002+01:00

Lillegutt skal bli storebror!

Han uttrykte det så fint på telefonen til ei tante i dag: Jeg skal bli storebror, men det er lenge til faktisk!

- og lenge er det. Allerede sier tickeren 1 år, 2 måneder, 2 uker og 5 dager. Så lang tid tok altså prosessen i Norge denne gang. Vi er i skrivende stund altså godkjent for adopsjon nummer 2. Det kjennes utrolig deilig etter en lang og slitsom prosess.

Dessverre må papirene våre ligge på vent her i Norge i 6-9 mnd før de kan sendes til Sør-Afrika pga kø (mange som ønsker seg gull fra Sør-Afrika), men vi er jo gode på å smøre oss med tålmodighet.....

Vi gleder oss alle 3!

Den store foreldredagen

2008-04-23T11:38:00.002+02:00

feires med brask og bram. Ønskemiddag fra Samuel, samt kake til dessert. Både norsk og Sør-Afrikansk flagg på bordet. Nå er det ett år siden vi fikk ham. En stor merkedag for oss alle tre!!!!

07.04.07

2008-04-07T21:46:00.002+02:00

...vil for alltid være preget i våre hjerter. Da fikk vi telefonen. barnebeskjeden. En deilig gutt på 17 mnd skulle bli vår. Nå er han 21/2 år, er en stor gutt som

øver seg på å hinke

sklir på magen ned sklia med hodet først
kjenner igjen bokstaven i navnet sitt " S", samt mamma og pappaens bokstav
sitter i senga om kvelden og synger for seg selv " tommelfinger, tommelfinger, hvor er du?"
digger supersnuserne
elsker å danse, spille gitar og synge
har vært på sin første klassiske konsert med symfoniorkester
har vært på sin første rockekonsert
har sittet på fanget til pappaen sin mens pappa ledet lovsang i menigheten
ber til Jesus og takker for alle familiemedlemmene
skravler i ett sett
prøver å ta lekene fra jevnaldrene
tror han er verdensmester i alt
ikke kan få klemt og kost nok med mammaen og pappaen sin

...

Lista kunne holdt på i evigheter. Han er en fantastisk gutt! Verdens deiligste sønn!!!!!!!!

Påskeaften 2007

2008-03-24T20:51:00.002+01:00

fikk vi den store telefonen. Samuel skulle bli vår! Nå er det ett år siden, i allefall ett kirkeår. Det er først 070408 det er et helt år siden. Siden mannen bare er opptatt av den fine båten vår, ser jeg meg nødt til å komme tilbake til bloggens hovedtema: adopsjon.

Slik er Samuel, 2 år gammmel (bilder tatt i februar 08):

Bildene er tatt hos Fame, Oslo Sentrum, februar 2008

Båttur i påsken

2008-03-20T08:37:00.003+01:00

Da er båten seilet opp fra Larvik og ligger nå i Oslo!
Jeg og svogeren tok turen fra Larvik til Oslo mandag - tirsdag. Båten går som ei klokke og den takler vær og vind på en imponerende måte. Det var ganske så ruskete ute med vind opp mot liten kuling, men heldigvis kom vinden fra nord-vest og da blir det ikke noe særlig sjø.

I går var vi som familie ute på tur på fjorden sammen med svoger-familien. Vi flyttet inn med alle ting og spiste lunsj. Kjempekoselig. Når sola står på er det ok i båten, utenfor er det iskaldt med nordavind. I dag er det ca 10 minus ute og dagen preges av tv og peiskos, så får vi se om vi tar en ny tur ut i båten i løpet av påsken. Er avhengig av litt varmere vær og sol.

Jeg kjenner at jeg er ganske så "gira", og skulle gjerne vært i båten i hele dag :)

Dere får ha en strålende påske, så får vi se om vi får lagt ut noen flere bilder etterhvert.

Gubben

Se vår nye båt.

2008-03-03T10:59:00.000+01:00

Gjett om vi gleder oss til å hente båten snart da. Den er bare helt nydelig, og det finnes knapt noen båt som er noe spesielt penere enn denne båten her. Vi var på båtmessa på Lillestrøm i helga og kjøpte diverse ting som man trenger, sjøkart, redningsvester osv osv osv.

Vi gleder oss til sommeren, kan jeg garantere dere. Da vi så på båten (ligger på land nå) var det bare en ting lillegutt ville: "Kjøre på vannet, Pappa!"

hilsen Faderen

Snart jul

2007-12-17T14:14:00.000+01:00

Nå har vi vært hjemme i mange måneder, og vi har det så utrolig bra sammen! Alt går uendelig bra med Samuel, all frykt for ting som kan gå galt har blitt gjort til skamme - og permisjonen nærmer seg slutten, i alle fall den betalte permisjonstiden...

Vi er så heldige at jeg kan være hjemme en stund til, så jeg blir hjemme til over sommeren. Hurra!

Desember har bydd på koselige juleforberedelser, og så god tid har jeg aldri hatt før, så vi er i grunnen i mål allerede. Det har blitt mange "for første gang" i år: pepperkaker, julegateåpning, godtepose fra nissen, julefest, Luciafeiring, juleverksted...Og kameraet har blitt flittig brukt.

Vi vil ønske dere alle en gledelig jul og et velsignet nyttår!

Status: Hjemmeværende

2007-06-18T22:36:00.001+02:00

... og jeg koser meg. Savner ikke jobben (for de som kjenner meg kommer vel ikke det som noen bombe), nyter gode dager med en fantastisk gutt som utforsker den store vide verden.

Ordene triller ut av munnen til Samuel i raskt tempo. Det fascinerende hvor mye han kan og får med seg allerede. Det er intet som går ham hus forbi, og vi voksne må nok passe oss litt for hva vi sier og gjør i hans nærvær. Alt blir nemlig kopiert ned til den minste detalj, og det er ikke alt vi vil at han skal lære enda - sette på en DVD f eks.

Bilsetet elsker han og han sovner hver gang vi er ute og kjører bil. Om et par uker skal vi på langtur. Det blir spennende å se hvordan det går. Ingen av oss frykter spesielt for bilturen, men å overnatte på nytt sted kan jo bli en interessant affære. Vi har valgt å se på dette som en prøve, før den virkelige ferieturen i slutten av juli.

God sommer, folkens!

Den som venter på noe godt

2007-05-09T19:49:00.000+02:00

...venter ikke forgjeves. Det er absolutt sant. Prinsen er her. Tilværelsen rusler fredilig av gårde, mer eller mindre uten meg kjennes det ut som. Jeg har flyttet til en annen sfære, Samuel-sfæren. Der dreier alt seg om ham. Mating. Legging. Soving. Leking. Tilvenning. Tilknytning.

I grunnen er det en merkelig sfære. Veldig annerledes enn mitt tidligere liv i svenelia-sfæren. Alt svirrer rundt dette nye mennekset som vi har blitt utvalgt foreldreskapet til. Det er en ære - og en utfordring. Det er ikke gøy når prinsen er oppe i 2-3 timer om natten...

I samuel-sfæren er det ikke plass til så mange ting utenfra, som nyheter, egentid eller andre impulser utenfra. Jeg tror noen kaller det ammetåke. Jeg har visst tatt med meg Afrika-tåka, og tilvenneingsprosessen er i høyeste grad tosidig. Han venner seg til oss, vi venner oss til ham.

Men vi nyter det. Vi nyter disse første rolige dagene i eget hjem. Vi ler og leker som aldri før. Vi blir som barn igjen og fryder oss over de minste ting. Vi opplever naturen på nytt, ser verden gjennom Samuel sine øyne. Å være på oppdagelsesferd i en, for oss, velkjent verden, er spennende. Vi er beriket! Vi er de heldige!

Selektiv hukommelse

2007-05-07T21:41:00.000+02:00

Det er underlig hvordan hjernen vår fungerer. Mannen og jeg har akkurat sett igjennom opptakene fra overtagelsen av Samuel. Det er ikke mye vi husker fra hva som ble sagt og gjort... Men så fredfullt det var!

Det var godt å se igjennom opptakene, få med seg flere detaljer og ikke minst oppleve det engang til. Akkurat nå har jeg bare lyst til å løpe inn på soverommet, løfte opp sønnen og knuge ham inntil meg. Men i frykt for å få en våken sønn, som frarøver familien nattesøvnen lar jeg det være...

Til vår store lettelse elsker han senga si her hjemme. Han sovner raskt og har sovet hele natta igjennom de første to nettene. Det er vi veldig glade for. Rolls-royce-vogna setter han også stor pris på, han er faktisk rent ut ivrig etter å sitte i den. En ny opplevelse for foreldrene, etter å ha strevd fælt med å få han til å sitte i paraplytrilla i SA. Det skal npk bli trilleturer i nærområdet, ja!

Bilsetet skal nok også få prøvd seg, men nå er det vogn som gjelder. Det er jo snart 17.mai, så vi ligger i hardtrening fram til da - i håp om at han skal kose seg på den store dagen i sitt nye hjemland.

Dere, dette er bare deilig!

ps! jeg ville tatt med vogn på hentereise til SA...

Eg veit meg eit land der oppe mot Nord

2007-05-06T19:59:00.000+02:00

...og det er jammen meg langt nord også! Fra vi dro fra gjestehuset Elstree til vi stod hjemme i stua gikk det ca 25 timer. Vår lille, deilige, gode gutt gråt ikke et minutt engang... Ikke før han måtte sitte i bilstolen fra Gardermoen og hjem (men det er jo bare en kort tur: 5 min). Smørblid har han vært, fra sør til nord. Sovet har han gjort, i 8 timer på første flytur - og hele den siste flyturen. Sjarmert kabinpersonalet, medpassasjerer og andre reisende har han gjort også.

Hva mer kan man ønske seg? Mamman hadde gruet seg til turen, særlig etter den marerittaktige turen til Johannesburg og retten, men neida - prinsen viste seg å trå til når det virkelig trengtes!

Vel framme på Gardermoen ventet et skue jeg aldri hadde trodd! Hele familien var der - og jeg mener hele! Morfar hadde kjørt over fjellet (fra Bergen), alle våre søsken med barn var der, flere venner av familien var der - det må da ha vært nærmere 30 stk? Alt er litt tåkete - av tårer og av lykke - men jeg håper alle har fått klem og takk! Dere er helt fantastiske! Tenk at lillegutt kommer hjem til familie og venner som er så glad i ham!

Dessverre har ikke vi fått tatt noen bilder av dette, knapt nok filmet det. men familien V. sørget for filming. Supert! Tuuuuuuusen takk for det, vi gleder oss til å se!

Vi tok visst masse oppmerksomhet i ankomsthallen. Min bedre halvdel sa at det var flere fremmede som tok til tårene, og to-tre stykker dristet seg til å komme og gratulere oss. Det var veldig hyggelig, at også fremmede bryr seg om dette, og lar seg begeistre.

Da seansen påGardermoen vanket det kakefest hjemme. momo og tante Vic haddeordnet med kaker, blomster og flagg - for ikke å si den formidable jobben momo har gjort med å rundskrubbe huset ( og for dere som ikke kjenner Momo - rundskrubbe betyr virkelig rundskrubbe....), malt karmer og utetrappa, luket alle bedene og gjort vårryddingen i hagen - You name it, and it was done! (det er sikkert noen som vil ansette deg, altså!)
Tuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuusen millioner takk, Momo! Jeg skal gullforgylle deg i himmelen. Presangen fra Sa er liksom ikke nok!

Prinsen ble nærmest båret på Gullstol av sine fettere og kusiner, lekt med, dullet med, fotografert - og han fortsatte å holde på smilet, enda han var så trøtt at han sjanglet. han spiste bløtkake, lekte med ballongklovnen som var en gave fra fetter S. - og vandret fra fang til fang! O lykke! Etter et par timer forsvant gjestene som dugg for solen, men da hadde de også tatt oppvasken, vasket kjøkkengulvet og ryddet rotet etter gjestene. På kjøkkenbenken lå det igjen et nybakt brød fra "den falske bestemora" - og vi nøt smaken til vår deilige søndagsfrokost!

Kan vi si mer? Endelig hjemme!

Så går turen hjemover snart

2007-05-03T21:33:00.001+02:00

Et siste blikk utover byen, før vi snart snur snuten hjemover. Vi er veldig takknemlige for den tiden vi har hatt her nede, samtidig som motivasjonen til å reise hjem aldri før har vært større mens vi har vært på reise.
Det er tross alt ikke ferie vi har vært på, og vi lengter å komme hjem og få igang skikkelige rutiner som familie. Det er for eksempel ikke normalt å mate ungen på fanget, når junior hjemme skal sitte i egen tripp-trapp stol. Det er kanskje en av de tingene som vi gleder oss aller mest til.

I dag har jeg (Sven-Erik) vært på barnehjemmet. Det var en fin opplevelse. Mange bilder er tatt og mye er filmet, men detaljer om dette forblir i svenelia-familien. Samuel skal være den som først skal få vite om hans bagrunn og om livet hans før vi dukket opp i hans tilværelse.

De siste par dagene har vært utrolig fine. Vi har hatt lavt tempo, noe som gjenspeiler seg i lille Samuel også. Har gjort minst mulig, har laget middag selv her hjemme. Det er tross alt utrolig mye bedre å lage hjemmelaget kina-mat eller hjemmelaget potetstappe og pølser enn denne maten man bestiller av Mr.Delivery. (En budbil-greie, hvor man bestiller mat fra restaurantene i området). Samuel er også bye mer glad i vår mat :-) Vi lager jo tross alt knall-god mat da...

I dag har vi ordnet norsk pass til lillegutt etter et besøk på den norske ambassaden. Så nå er alt klart for avreise. Fruen har pakket en del allerede. Vi er selvsagt veldig spent på hjemreisen. Flyet fra Jo-burg går ca kl 10 i morgen kveld (fredag).

Det kommer sikker til å bli en del gråt og stress fra hans side, siden han normalt sovner kl 19. Men vi regner med at han sovner på flyet. Vi ankommer Gardermoen kl 15:00 lørdag ettermiddag. Det er selvsagt koselig hvis noen dukker opp med flagg og full pakke for å hilse på Samuel for første gang.

Litt praktisk: Vi kommer til å invitere nærmeste familie til en kort kakefest hjemme hos oss rett etter ankomst. Dette for at familien skal få litt tid sammen med Samuel. I tiden fremover må vi se an litt hvordan han takler den nye tilværelsen i nytt hus, nytt land (andre lukter, lyder osv) og vil i utgangspunktet være en stund bare oss tre som familie.
Dette er siste innlegg i bloggen på en kort stund. Vi skal tross alt reise langt og komme oss litt etter reisen, men for dere som følger med (og det er mange) så er det bare å følge med utover. Jeg regner med at fruen kommer til å oppdatere denne etterhvert.

Hvetebrødsdagene...

2007-05-02T19:52:00.000+02:00

...er snart over. Våre to uker er nesten over og snart setter vi snuten hjemover. De siste dagene her nede har vært stille og rolige. Den nybakte familien har tatt det med ro, spist god mat, sparket fotball og lært sønnen norske ord.

Favoritten til mamma er når hun sier "Samuel susse mamma" - og han svarer med å gi mamman et kjempesmellkyss på munnen, lene seg bakover og smile som en sol (av typen smile over hele fjeset, og fra øre til øre). Favoritten til pappan er at han kaller alle dyr for vov-vov! Det forenkler jo hele begrepsinnlæringen kan man si. Til og med de store, skumle løvestatuene ute i hagen er vov-vov. Mamman forsøker imidlertid å lære sønnen å si "pus" - både til løver og katter. I dag har det nesten lykkes. Han fikk nemlig klappe katten til husverten, en stor, diger gulhvit blanding av perser og skogskatt. Det gjorde stor suksess, og "us" ble uttalt etter mye om og men.

Ellers har han lært å løfte hendene over hodet i respons på spørsmålet "hvor stor er Samuel?"

Har vi forresten nevnt hvor smart han er? Han kopierer alt vi gjør, og til mammans store forundring tok han tak i en en sånn liten juicekartong i går, dro av sugerøret, fikk tatt av plasten, snudd kartongen på riktig kjøl - og nesten stukket sugerøret oppi før hun fikk sukk for seg. Jeg trodde ikke han ante hvordan han skulle åpne en slik en!

Andre ting på lista over "klare selv":

skru på bruskorker

rydde tegnestifter på plass i esken
spise selv
snyte seg selv
rydder rot og legegr ting på plass der de skal være
tramper på søppelbøttepedalen når han skal kaste noe

Det tar nok ikke lang tid før han lærer seg å ta på seg sine første sko heller. De har borrelås, og er ikke vanskelige å få på. Det tok ham ikke lang tid å venne seg til dem. Nå vil han helst ikke ta dem av, og aller helst gå så mye som mulig. I dag gikk han opp til toppen av bakken vi bor i + litt til. Det er en distanse på over 200 meter. Det må man si er bra når han nettop har lært å gå!

Stolte foreldre? Jo, litt!

Tilståelser fra en nybakt pappa

2007-05-01T19:31:00.000+02:00

Hei igjen.

Etter å ha vært pappa i litt over en uke, må jeg tilstå at jeg nå begynner å forstå hvorfor min kjære kone maste så mye om å kjøpe ditt og kjøpe datt før vi reiste hit, hvor solen går feil veg..

Dette er listen over ting som jeg nå innser faktisk er viktige ting, men som vi menn ikke skjønner noe av før man selv er blitt bleieskiftarbeider

Om å skifte bleier: Jeg må virkelig tilså at å skifte bleier er virkelig så grusomt som jeg fryktet. Det er enda godt at Samuel har en god porsjon humor, da han skoggerler når jeg står over ham og brekker meg over bæsjebleiene hans.
Bodyer. Nå vet jeg først og fremst hva dette er, og ja, man bør ha minst 20 av dem. Jeg syntes tidligere at 10 hørtes ut som et helt vannvittig høyt tall.

Mange pakker våtservietter: Utrolig greit å ha en pakke i stua, en på kjøkkenet, spisestua, do og selvsagt der hvor du skifter bleie. Jeg skiftet en gigantisk stinkebleie i dag, og er veldig glad for at våtserviettene var der hvor jeg trengte de.
Bomullskluter. (Slike små man bruker til barn) Min kjære mente at disse kan man ikke få nok av. Jeg syntes en pakke måtte være nok. Men nei, de er faktisk utrolig greie å ha mange nok av. Gjerne noen over alt, noen fuktige og noen tørre.
Fansy barnevogn med stellebag. Hva er stellebag for noe og er ikke en paraplyvogn bra nok? Hvorfor bruke over 5000 kr for ei vogn når du kan få en paraplyvogn for et par hundre? Og stellebaggen min kjære ønsker seg koster ca 1000.... Etter å ha trillet lillegutt i over en uke, ser jeg veldig frem til å trille i rolls-royce vogna hjemme med skikkelig fjæring og greier. Her nede har vi alle stellegreiene i en slags pose. Utrolig upraktisk. Jeg må tilstå følgende: La damene få vilja si. De har tross alt lekt med dokker fra tidenes morgen, og vet faktisk hva som er kjekt å ha. Men så får vi bare håpe at de lar oss få viljen når det skal handles elektronikk og biler..
Pekebøker og peke/føle bøker. Min kjære ville handle mange bøker til lillegutt. Dette gjelder også leker. Må de virkelig ha så mange leker og bøker? Jeg syntes faktisk at vi hadde utrolig mye før vi reiste. Spesielt mange bøker. Leker og bøker er også utrolig dyrt hjemme i Norge. I dag føler jeg meg som født på ny :-) Kjøpte en haug med ta og føle-bøker til lillegutt. Han digger slike bøker og favoritten er selvsagt bøker med dyr. Men nå har vi sikkert 10 av de, så kjøp gjerne andre bøker til han, dere som vil handle gave...
Badeand. Vi hadde ei badeand og dette måtte vel være mer enn nok. Men neida. Jeg kjøpte nå glad og fornøyd en stor pose full av bade-fisker i alle størrelser. Utrolig hva man gjør når kjærligheten tar overhånd.
Tid... Det har gått opp for meg, at når jeg går ut i jobb igjen, får jeg faktisk kun ca to timer sammen med junior før han legger seg. Normalt kommer jeg hjem ved 17-tiden, og da får jeg jo bare to timer med lillegutt. Det å bli pappa gjør faktisk noe med en, og jeg regner med at overtid skjer mer sjelden i tiden fremover. Dessuten har jeg utnevnt meg selv til å bli leggesjef, får å iallefall få denne fine tiden sammen med han.

Medaljens bakside

2007-04-30T20:14:00.000+02:00

kan listes opp i 10 punkter:

Sykdom
kalde netter
våkenetter
forstoppelse (tips mottas med takk!)
take-away-mat (Mr. Delivery er ikke sååå godt)
stufullt shoppingsenter (av folk, altså...)
å kjøpe gavekort til barnehjemmet av folk som knapt har hørt om gavekort (det tok 45 min)
paraplytriller ( de vipper lett, kan ikke legges bakover, er ikke plass til varer)
fotograf som er stengt
ødelagt koffert (kofferten vår gikk i stykker på nedoverturen. Vi oppdaget det forsent, og får derfor ikke godtgjøring for den. Har kjøpt ny i dag.)

...Men Prinsen vår er den fineste og beste prins i verden! Vi elsker ham!

Om å strikke sokker til de fattige barna i Afrika

2007-04-29T19:20:00.000+02:00

...en god gammel indremisjons-slager det der...Men det er ikke tull! Natt til i dag og dagen i dag har vært svinkald! Samuel våknet i dag tidlig og var iiiiiiiiskald på føttene. Han måtten ligge en stund på magen min, under min varme dyne og sove litt. Da først hjalp det. Han har gått med både ullsokker og ull-lue i dag. Og nei- det er ikke tull! Men ved 1300-tiden begynte sola å ta tak. Da var det behagelig å gå med linbukse og langermet genser. Tross alt så ligger Pretoria 1700 m over havet, og det er vinter rett rundt hjørnet.

En annen meteorologisk kuriosotet er at sola går feil vei. Altså; mannen og jeg har drodlet veldig rundt dette for vi synes vi alltid hadde sol på balkongen, uten at det skulle være naturlig. I går gikk det et lys opp for oss. Sola går jo (selvsagt) samme vei som hjemme, men fordi vi befinner oss "opp-ned" i forhold til hjemme er det speilvendt/omvendt - vet ikke hvordan jeg skal si det - men underlig at sola beveger seg mot venstre og ikke mot høyre.

Dagen i dag har vært deilig for oss voksne. Samuel har hatt nok en dag med bøttevis av nye inntrykk. Vi startet dagen med familiekos i senga. Leking, tulling og kosing. Etterfulgt av frokost - og gudstjeneste. Vi har vært på ekte afrikansk gudstjeneste. Vi endte opp i en annen kirke enn det vi hadde planlagt. Vi kunne ikke finne inngangen til den kirka vi egentlig skulle til, men møtte to stk som kom gående med hver sin bibel. Vi spurte de om veien, ble litt kjent - og ble med til deres menighet i stedet. I den menigheten var det bare fargede - og vi var visst en hel liten attraksjon der vi satt; to hvite med en mørk baby. Etterhvert som de fikk høre at han var adoptert ble alle meget rørt og takket for at vi ville ta oss av et av disse barna som ellers ikke ville ha hatt noe hjem. Alle var veldig glade og positive til oss, og ble lei seg for at vi måtte gå fra gudstjenesten før den var ferdig. Sang og musikk stod i høysetet - og som de kunne synge! AMAZING!

Samuel ville ikke sove i dag, så vi fant ut at vi måtte ut å gå igjen. Han sovner greit o vogna, men stakkaren kan jo ikke sove sååå godt nar han må sove sittende i paraplytrilla, uten demping. Trilla kan vel sammenlignes med en Lada, mens Simovogna hjemme med en Rolls Royce!
I allefall, vi gikk til Hatfield, en ca 45 min gåtur herfra. Senteret var ikke åpent, men det var marked utenfor, og alle spisestedene var åpne. I en bokkiosk fikk vi kjøpt flere bøker til Samuel av typen ta og føle. Han er helt betatt av dyr og vi endte opp med 4 ulike dyrebøker til den nette sum av 35 rand pr. stk. Dessuten fant vi telefon til han også. Da skulle resten av oppholdet være reddet!!!

Har jeg nevnt at vi må ta passfoto av prinsen? Vel, det må han, men ikke vet vi hvordan vi skal få det til . Han smiler ogskrur på en skikkelig sjarmoffensiv bare han ser det glimter i noe som kan ligne en blitz!

Takk til ALLE som legger igjen hilsner til oss. Vi leser alt, og gleder oss over at så mange av dere følger med, oppmuntrer og gleder dere med oss! Stooor klem til alle sammen!

Familiedag i Løveparken

2007-04-28T19:22:00.000+02:00

En modig liten krabat klapper to løveunger (på 4 mnd). For orden skyld: Det var godt med vakthold og løveunger på 4 mnd sover 20 timer i døgnet. Men vi er skikkelig stolt av at Samuel turte!

Skal det være en giraff?

Denne unge løvinnen var svært så ivrig i tjenesten. Hun løp etter denne bilen flere ganger - og hun nappet av nummerplaten, som endte opp som deilig lunsj for et par hannløver. Nam-nam!

Jeg hadde helt vanvittig lyst til å gå ut av bilen for å klappe disse enestående skapningene. Men all den tid løver jakter dersom det er et godt måltid i sikte, uavhengig av om den er mett eller ikke, ønsket jeg ikke å bli offer for dens instinkter. Visste dere forresten at det finnes hvite løver?

- og lille Samuel sovnet som en stein da han kom hjem...

Freedom day

2007-04-27T19:21:00.000+02:00

I dag feirer Sør-Afrika sin frigjøringsdag fra apartheid. Dagen startet med en slags Freedom-march med deltagere i gule t-skjorter joggende forbi huset vårt. Utover dagen har musikken gjallet fra parken rett nedenfor regjeringsbygningene der det er satt opp en gigantisk utescene. Vi venter spent på at kveldskonserten skal begynne (og om lille klumpen vil sove seg gjennom bråket/musikken).

Samuel har hatt en veldig mye bedre dag i dag enn i går. Han er definitivt friskere og har hatt kjempeapetitt. Sovemønsterert er i ferd med å stabilisere seg (håper vi...) og han er bare god! Foreldrene har også hatt en kjempefin dag, og vi har alle sammen vært nede på Eastwood senteret, på Harrie's pannekoeken huis - der har vi kost oss med pannekaker fylt med ost og bacon - og Samuel har spist en solid porsjon av våre pannekaker + jordbærmilkshake. En højdare!

Vi kan med stolthet nevne at han oppførte seg eksemplarisk på kafe og fikk bøttevis av beundrende blikk fra omgivelsene. Inkludert mamman og pappan. Etterpå var vi på butikken - og selv om Samuel satt i trillevogn og hadde plass til varene under seg, skulle alle varene ligge oppå ham...

Som dere kanskje vet bor vi ,midt i ambassadestrøket og diverse ambassader er passert og beundret i dag. Noen land kjenner vi godt til som Frankrike og Italia. Andre land har vi aldri hørt om, f eks Republic of Saharique (tror det var slik det ble skrevet). I dette fornemme strøket har mannen og jeg hygget oss på Lime-slang... Ærlig og redelig, som det så fint heter...Frukten hang riktignok godt utenfor gjerdet, så i morgen tenkte vi å høre med vaktmannen om vi kunne få ta et par til. Vi elsker lime. Den vi tok har vi enda ikke smakt på, men den dufter simpelten deilig!

Hils på Samuel Nicolai

2007-04-26T19:47:00.000+02:00

Her er han! Nå er han juridisk vår!
Da dommeren spurte om vi var sikre på avgjørelsen og at vi ikke angret på valget vi hadde tatt, holdt vi nesten på å begynne å le. Hvem reiser halve kloden rundt, til verdens beste gull, for å si nei? Han er vår, for evig og alltid! Ingenting kan stoppe det nå!

Om dagen ellers i dag tror jeg det skal sies så lite som mulig... Men i korte trekk går det ut på at vi kom altfor sent til retten pga sjåføren vår som ikke kunne veien, og sa hele tiden: "We are in the area. We will be there soon" - og svingte inn til siden for å spørre noen etter veien (ca 5-6 ganger). Saken vår skulle begynne kl 0830, kl 0820 var vi fremdeles ikke i nærheten av retten...Stressa? Neida.... Grinete Samuel på fanget, febersyk, uten å ha sovet særlig mye natten før osv... Ikke veldig hyggelig. Sellve møtet med dommeren var meget hyggelig, selv om min oppmerksomhet for det meste var rettet mot å holde Samuel sånn nogenlunde i ro.

Da vi kom hjem dro vi til legen med ham. Resultatet er diverse medisiner, deriblant antibiotika, mot etter sigende: Øreverk, hovne mandler, potte tett nese og skurring på lungene. Joda, han så fin ut etter å ha grått mer eller mindre sammenhengende hel dagen, med kjærlighet-på-pinne og is klint utover hele seg, fra isse til tåspiss. Skulle gjerne hatt bilde av dette, men ingen av oss var åndsnærværende nok til å huske å ta det akkurat da...

Kvelden har gått myyyyyyye greiere og han har vist seg fra sjarmørsiden igjen. Dessuten mater han seg selv med medisin som smaker henholdsvis bringebær og banan. Neseråper kan han derimot styre seg for...

Dessuten meldes det fra sidelinjen her at det er viktig å få med at han har sagt PAPPA i dag. PAPPA! PAPPA! sier han og løper eller strekker seg mot pappan. Det er stort det!

Sa jeg at han er vår?

Han sa MAMMA i dag.

2007-04-25T18:38:00.000+02:00

Hei igjen.
Da er nok en dag unnagjort og lille junior er i seng. Det har vært en dag preget av mye glede, men også sykdom. Junior er syk og mere syk enn i går. Men slik det er nå, så er det ikke noe fare. Men han har hatt en del feber i hele dag. Han har hatt behov for å sitte og kose på fanget til mamma store deler av dagen.

Men selv om han er syk, så må vi jo forsøke å gjøre denne lille skapningen til et enda tryggere menneske, så vi har vært ute på tur i dag. Vi var en tur i rose-parken, som den heter, like i nærheten. Det er jo så deilig vær ute, så det spiller slik sett ikke noen rolle om vi er inne eller ute. Samme temperatur og like lite vind ute som inne :)

Det ble en deilig trilletur og midt i den fine parken var det en restaurant. Der skulle vi ha milkshake med jordbærsmak. Det ble ikke så mye milkshake på mamma og pappa nei.. Han digget dette, og gjorde krav på nesten to glass. Så det ble Pizza på oss store mens junior gosset seg meg shaken. En utrolig søt sak er jo at han begynt å si mamma til mammaen! Det smeltet selvsagt hennes hjerte. Det ser ut som at han allerede forstår veldig mye norsk. Vi snakker stort sett bare norsk men han og det går kjempefint. Han henter ballen når vi spør hvor ballen er , og gir oss noe når vi sier takk.

Hans store hobby er å mate mamma med druer og cherrytomater. Det synes han er kjempekult og står og gliser når mamma tar i mot. Skikkelig hjerteknuser han her :)

I morgen er det en stor utfordring for den nybakte familien. Vi må nemlig stå klare til avreise til Johannesburg allerede kl 06:15. Utfordringen er å få kledd alle, matet junior og få med oss alt vi trenger i tide. Antageligvis må vi vekke junior, for han har sovet til ca halv sju de første morgene. Dagen i morgen skal tilbringes i retten, og vi blir formelt og juridisk mamma og pappa til lillegutt.

Første dag i resten av våre liv

2007-04-24T19:10:00.000+02:00

Det har vært en deilig dag. Prinsen sov hele natten (om enn noe kort, siden han sovnet så sent). Det førte igjen til at han sov hele 3.5 timer midt på dagen i dag ( fra kl 10 - 1345). Han har vært solstråle i hele dag, smilt, ledd, spøkt og snurret mamman og pappan sin rundt lillefingeren.

Han er trygg så lenge han er innenfor leilighetens fire vegger, men vi har likevel gått en tur opp til parlamentsbygningene like ved der vi bor. Han koste seg i vogna, særlig da han satt og tittet på speilbildet av seg selv hele veien (han har fått en marihønespeildingsleke...)

Et skår i gleden er likevel at han er sp skrekkelig forkjølet og han surkler noe fryktelig. Han hadde feber nå til kvelden og survet veldig. men med paracet innabords og noe medisin mot surkling vi fikk kjøpt på apoteket går det seg vel til. Ellers kan det vel hende at SWAT-tem i Grimstad får en telefon snart?

Tusen takk tilalle som leser og oppmuntrer oss på alle vis! Takk! Dere er rørende!

Klemmer fra Svenelia

Den Store Dagen

2007-04-23T21:29:00.000+02:00

Her sitter de spente foreldrene. Dette er bare minutter før vi skal få se vår sønn for første gang. Han sitter i naborommet og venter da dette bildet ble tatt...

Vår første dag sammen har gått fantastisk bra! Vår sønn har vært rolig og ganske trygg i hele dag. Vi opplever at Gud virkelig har vært med både ham og oss i dag. Vi har lekt, kost oss, spist banan og youghurt og til og med badet i badekaret. Dog har han ikke sovnet skikkelig enda. Han har hatt en følelsesfull dag han også, og selv om han har vært trygg sammen med oss, har han til tider klynget seg til oss. Da han skulle legge seg (under kveldstellet) klynget han seg til tannbørsten.... Men det ER normalt å reagere. Han kjenner oss ikke, alt er nytt - så vi er veldig glade for at alt har gått så bra som det har gjort!

Nå høres det ut til at han har sovnet. Det ble stille der inne. Vi har vekslet på å sitte inne på rommet i innsovningsfasen, og nå er vi ganske utladet begge to. Det har vært en jo-jo tur for oss også følelsesmessig. Det er sterkt og bli mamma og pappa til verdens vakreste gutt!

I kveld har vi også sett på Postman Pat. Det falt virkelig i smak! Han satt musestille på fanget til mamman sin, koste med kaninen (kosebamsen) og ble slappere og slappere i hele kroppen - og smilet satt løst. En ny PostMan pat tilhenger er tillagt fansen!

I morgen skal vi ha et møte meden sosialarbeider for å høre mer om bakgrunnen hans, rettsmøtet blir på torsdag og vi skal da kjøre med ham til Johannesburg og ha nesten hele dagen der. Så her er det bare å be, dere! Først etter rettsmøtet kan det være vil legger ut navn og bilde på bloggen, men vi får se, først vil vi ha alt det formelle i orden. Dommeren i Johannesburg er visst ganske nøye på ting. Det blir absolutt deilig å få alle papierer 100% unnagjort. Akkurat nå gleder vi oss 100% over vår sønn.

Verdens vakreste, verdens deiligste, verdens beste - vår sønn!

Safari i Pilansburg nasjonalpark

2007-04-22T21:13:00.000+02:00

Blikkskur i slumstrøkene:

Vi koser oss i poolen:

Vakker solnedgang i Pilansberg:

ingen elg, men sebra i solnedgang:

Hvitt neshorn, fredelig gresseter:

Mett og god gepard:

Fornøyd safariman:

Kriger fra Zulufolket:

Xhosa eller Zuluer lager perlearbeider:

Modig maur spiser larve:

Hei kjære venner og famile. Nå er safarien unnagjort for denne gang. Dette var en utrolig flott opplevelse. Kort skal vi oppsummere helgas liste over ville dyr:
Mange Elefanter, mange Sebra, Hvitt Neshorn (alle disse artene med små babyer), giraffer, villsvin, Nyala, bushbuck, kudu, vannbukk, rødbukk, klippspringer, steenbok, suni, tsessebe, wildebeest (Gnu på norsk), impala, springbukk, hyene, kameleon, gepard, 4 løver, kobraslange, mygg, flaggermus, diverse ugler, harer, villhøner og andre fugle og dyrearter vi ikke husker i farten.

Med andre ord, så var safarien en stor suksess. Vi har ute på safari-tur lørdag kveld og søndag morgen. Det aller største var selvsagt da jeg (gubben i huset) var den som plutselig fikk se en gepard. Det finnes 6 av disse i denne nasjonalparken så sjansene er mikroskopiske for å se en slik en. Jeg så den på en 300 hundre meters hold, og den endte til slutt opp 5 meter unna bilen vi satt i. Den hadde tydeligvis akkurat spist for denne var meget stor i magen.
Neste storhet var da vi fikk se 4 hunn-løver som akkurat hadde drept en Gnu, og var i gang med å spise denne. Utrolig tøft å høre løvens brøl!

Videre var det selvsagt stor å se neshorn med barn, elefanter, giraffer og sebraer. Dette er jo typiske afrika-dyr som man bare må se.

Lurte du på hvilke dyr "the big 5" er så er det altså, elefant, løve, leopard, afrikansk bøffel og neshorn. Betegnelsen kommer fra at disse er de farligste å jakte på.

I morgen blir vi foreldre på ordentlig. Dette blir skikkelig spennende, og vi er igrunn glad for at vi hadde så mye å gjøre og oppleve disse fire dagene før overtagelsen. Vi gleder oss utrolig og er selvsagt veldig spente.

2007-04-22T21:10:00.000+02:00

Bilder

2007-04-20T18:44:00.000+02:00

Fugl i hagen som kan skytes:

Utsikt fra kjøkkenvinduet:

My kind of jalapeno:
Så mye klær for 400 NOK:
Vår vakre hage:

Kveldsrapport

2007-04-20T18:21:00.000+02:00

Taxisjåføren kom ikke. Husvertinnen hadde ordnet det slik at Martie kom i stedet for. Ikke verst å ha egen privatsjåfør som henter og bringer etter våre ønsker!

Menlyn Mall var som ventet; gedigent! Her rådet mammon grunnen alene. Alt hva hjertet måtte begjære finnes under dette taket. Klær, diamanter, bøker, spise, kino, Spa – you name it – and it’s there! Pengene fikk vinger, kan man vel si. Det er bare å kontrollere bildene!

Svigerfar: Bursdagsgave er innkjøpt – nå kan du bare glede deg!
Mamsen: takkegave for husvask er også innkjøpt! Du er bare fantastisk som gjør dette for oss! Tusen, tusen takk!

Listen over observerte ville dyr er omtrent som i morges, vi kunne kanskje tillagt en rekke ubestemmelige fuglearter, men det blir for mange å ramse opp. Våre botanikk kunnskaper er også nokså mangelfulle men følgende er observert i umiddelbar omegn:

- rosebusker

- hibiskus

- papegøyeblomster (massevis!)

- pelargonia

- limetre med frukt

- diverse palmer og bregnearter

- diverse blomstrende nydelige trær med vakre ferskenfargede blomster
…og der stopper våre kunnskaper, men mye gjenkjennes fra hjemlige potteplanter fra f eks Grønt Miljø…
Fuglebilde er lagt ut, Sus! – men kanskje også til glede for svigers?

Status: Sol, skyfri himmel, + 26 grader. Magene godt fyllte. Kontoer minket kraftig. Nok en vin skal nytes på terrassen. Livet er deilig!

P.s! I morgen skal vi på safari. Dvs. vi skal først på noe folkloreshow, kalt Cultural Village der diverse Sør-Afrikanske folkegrupper blir presentert med dans og sang og sånt, så går ferden videre til Pilansburg nasjonalpark der vi skal bo en natt. Vi skal være med på to gamedrives – en om kvelden og en om morgenen. Sjansen for å se de fem store er overhengende, da alle fem arter lever der. Test: Hva er de fem store? Svaret finner du ved å sjekke bloggen søndag kveld!

Morgenrapport

2007-04-20T08:58:00.000+02:00

Deilig med sor-afrikansk vin pa balkongen i gar... Det smakte himmelsk! Noen som vil bytte ??? Ikke vi, nei!

Husverten er fantastisk hyggelig, og vi hadde en riktig koselig prat i gar om alt og ingenting + litt praktiske greier. Etterhvert kommer vi nok til a benytte oss av hennes egen taxisjafor "opa", men i dag kommer Martie ca kl 10 for a kjore oss til Menlyn (=digert kjopesenter, eller mer korrekt mall).

Ute i hagen pusler gartneren og klipper, vanner og steller. I mine oyne ser det perfekt ut fra for, men han holder pa hele dagen. Akkurat na renser han nattens nedfall i bassenget. I hagen dyrkes det roser og det er et fantastisk lavendelbed foran den store hovedterrassen. Underlige fugler, som for oss er navnlose, synger og traller i trarne. En av de, en stor gra med storkenebb, er visst ikke veldig popular. Den kan vi visst bare skyte, sier husvertinnen. Men av en eller annen grunn la vi igjen gevaret hjemme, sa det kan vi ikke hjelpe til med. Vi synes egentlig den er kul med hanekam og hele pakka!

Forelopig oversikt over observerte ville dyr:
- 3 gekkoer
- 1 snegle

kveldsrapport vil folge...

Fotter pa Sor-Afrikansk jord

2007-04-19T14:39:00.000+02:00

Vi kom fram til slutt! Faktisk var reisen slett ikke ille, til tross for 11 timer inne i en luftbuss, type 340. Riktignok hadde vi forberedt oss pa det aller verste, sa da er det kanskje ikke sa rart at vi ble positivt overrasket?

Elstree MAnsions er et fantastisk flott sted og leiligheten vi bor i kan vi ikke annet enn a skryte av. Vi har vanvittig god plass, hoyt under taket, egen ballkonng, to soverom mm. Kjokkenet er velutstyrt og vi kan lage hva som helst av mat her (men kjenner jeg oss rett tyr vi nok til den etterhvert sa beromte Mr. Delivery- og Helene: Martie har ordnet det slik at Mr.Delivery na finner oss her pa Elsetree...)

Vi har allerede rukket a gjore oss litt kjent i omradet. De viktigste butikkene ligger ikke langt unna og bade ABBA sitt kontor, ABBAS barnelege og apoteket ligger i gangavstand herfra. I grunnen veldig praktisk, ogsa har vi jo homesupport-teamet i Grimstad tilgjengelig dognet rundt!

Heidi har vart her og gitt oss den nodvendige informasjonen i forhold til den store dagen, MANDAG. For dere som ber: BE! Vi skal mote pa ABBA sitt kontor kl 11 og vi skal leke oss fram til var sonns tillit + vare fleksible i forhold til hans reaksjoner. Etterhvert skal vi bevege oss hjemover, og na angrer jeg pa at vi ikke kjopte og tok med en BabyBjorn. Tror vi hadde trengt det...Vi far se hva vi finner i morgen!

Na skal vi ut a finne noe middag, for vi trekker oss tilbake i residensen og nyter en vin pa balkongen, vakker haveutsikt og SOMMERTEMPERATURER!
(De lokale sier det er kalt, men vi har shorts og t-shirt og matte haparasollen oppe da vi spiste lunsj...)

...nevnte jeg at huset vi bor i er sikkert som banken for oyeblikket? For tiden huses det en ambassador i her, med dertil tilhorende vakter, politi mm. Politibilen star i bakgarden. Dessuten har vi Panicbutton pa nattbordet hvis noe skulle skje.

kos dere hjemme, alle sammen! Takk for flotte gratulasjoner og hilsner bade i blogg og pa mail!

Nå er tiden inne

2007-04-17T20:37:00.000+02:00

To mødre...
Der var engang to kvinner,-
under ulike kår på vår jord.
Om den ene har du ingen minner,
den andre kaller du MOR.

To skjebner som dannet rammen,
om mennesket som er DEG.
En stjerne - en sol - som sammen
lyser over din vei.

De to er din fellesnevner:
En kjenner ditt fødehjem.
Hun ga deg gener og evner,-
den andre fremelsker dem.

Den ene tok fødselsstrevet,
den andre overtok,
og lærer deg kunsten å leve,
bli ærlig, sterk og klok

Den ene fant ingen hvile,-
den andre roer din frykt.
Den ene fikk første skriket,
den andre favner deg trygt.

Den ene var fanget i garnet,-
uten mulighet for sin jente.
Den andre ønsket seg barnet,
som svar på lengsler og vente.

Og engang du spør forsiktig:
Hvem er jeg? Hennes - eller din?
Miljø - eller arv - hva er viktig
for personligheten min?

Når minnebok jeg skal skrive,
ett for sikkert jeg vet:
Du er satt inn i menneskelivet
under to slags kjærlighet!

Planeten jorden kaller

2007-04-16T21:12:00.000+02:00

Av og til kan det være godt å lande litt også... Foruten forberedelser til Den Store Turen, har tiden gått med til å se en film, være i bryllup - og kjøpe/innstallere ny vaskemaskin. Den gamle var fullstendig gåen og ny måtte til for å henge med i oppvasksvingene når vi blir en famile på tre. Jeg tør ikke engang tenke på hvor mye oppvask (og tøyvask...) det blir i en familie på f eks fem.

Nå er alle innkjøp gjort og imorgen er det den store vaskedagen. Da skal soverommene få seg en runde med skureklut og støvsuger og alle sengene skal skiftes på og klargjøres. Det blir deilig. Det beste som fins er å legge seg nydusjet i rent sengetøy.

I dag ble siste vaksinasjon gjort og vi er klare for SA. Ingen skal bli syke her i gården (dessuten har apoteket loppet meg for 700 kr allerede i diverse remedier til turen).

Om ikke så altformange timene skal jeg bvare glede meg og ikke tenke på noe praktisk! Er det noen som har noen tips til hyggelige ting å gjøre på onsdag før avreise? Vi reiser litt utpådagen, og jeg her liten lyst til å vake rundt hvileløs i stua....

Shop till you drop

2007-04-14T08:17:00.000+02:00

...er moralen når man har 10 dager fra barnebeskjed til avreise!
Jeg har gledet meg til barneshopping i årevis, men må innrømme at det er underlig å endelig skulle "ha lov" til å titte på, fråtse i og, ikke minst, handle tøy, utstyr og bleier. Mannen har gitt "carte blanche" til å svi kortet - og det gjør jeg!

Riktignok er det mye fint og flott å få kjøpt i Sør-Afrika, men jeg vil ikke komme ned med tom koffert og måtte være avhengig av å styrte ut for å kjøpe. Dessuten er jo dette litt av kosen i forberedelsene. Men med mulighet for 90 kg bagasje på hjemreisen, så er det jo mulig med shopping der nede også....

Her er en liten presentasjon av siste dagers innkjøp:

SHOPPING!!!!!!!!!!!!

2007-04-12T22:37:00.000+02:00

Endelig kom lønna inn på konto og den store shoppingen kunne begynne...
i dag var det mange av de praktiske tingene som stod på programmet, bla apoteket. Det er urolig hvor hyggelige folk blir når de hører at man skal adoptere! Smil og glede og en kjempeservice!
Tror jeg skal si at jeg skal til Sør-Afrika hver gang jeg skal i butikken, jeg.....

Fant ikke alt jeg ville ha av praktiske ting, så runden fortsetter i morgen. Koffertene begynner å fylles med rent sommertøy og det er deilig å se at de fylles. Det betyr snarlig avreise. Faktisk er det bare 6 dager igjen til vi sitter på flyet. Gjett om vi gleder oss!

Navnet ser ut til å ha passert alle forhandlingsrundene, og vil bli offentliggjort om ikke så altfor lenge. På bloggen kommer det først etter rettsmøtet, eller kanskje ikke i det hele tatt. Vi får se, vi får se!

Når det gjelder shopping kan vi ta helt av - vi kan ha med 60 kilo på nedturen og hele 90 kg hjemover. Det skal ikke akkurat knipe! Vi kan takke Egersund reisebyrå for gunstige avtaler med Air France for dette vidunderlige godet. Vi slipper å veie bagasjen og knipe inn på hver minste ting!

-Også: Dagens absolutte høydepunkt: JEG ER OFFISIELT UTE I PERMISJON NÅ!
(jeg skal bare innom jobb en times tid i morgen for å spise is sammen med klassen)
Det er bare digg!!!

Gubben taler...

2007-04-11T22:02:00.000+02:00

Livet er litt slitsomt. Slitsom å måtte jobbe, og samtidig styre med alt det som må styres med. Jeg har sjekket om sommerklærne fortsatt passer :-), og stappet i kofferten min og kona vasker tøy.
Hun trener til vaskemaratonnet starter når vi kommer hjem.

Min svigermor er ålreit, hun kommer til å vaske hele huset mens vi er i Sør-Afrika. Tusen takk, svigers! Fortsett med det :-)

___
Life is hard. It's hard to go to work, and still do all the things that needs to be done.
Today I had to try my summerclothes to check if they still fits :-) og my wife is doing the laundry. She is practising for the big laundrymarathon after arrival back home.

My mother in law is wonderful. She will ble cleaning the whole house while we are in SA. Thank You. Keep on doing that :-)

kaller planeten jorden

2007-04-10T17:21:00.000+02:00

ja, her går det rundt i et voldsomt tempo. Motivasjonen for jobb er rimelig laber, og det er vanskelig å fokusere på den. Særlig når det er så mye å orden. Bare 3 dager igjen på jobb!

Flybillettene er i boks. Det viktigste for familie og venner å vite er at vi lander
LØRDAG 05.MAI kl 14:55
Vi flyr AirFrance.

Ellers har jeg god hjelp av lister, både pakke og handlelister, fått av venner. Takk alle sammen! Det hadde vært mye vanskeligere uten!

Ellers kom tante og onkel til gutten vår i går og ordnet med vogna. Det var supert. Som takk fikk de kalkunmiddag. Ikke et dumt bytte, for å si det sånn!
---------------------------
Everything is moving in a crazy tempo, and being at work is very difficult. It is difficult to concentrate as well as finding the motivation, especially when there are so many practical things to take care of.

The airplane tickets have been booked! The most important for family and friends to know is that we will arrive Oslo May 05 at 14:55 (02:55pm) with AirFrance.

Apart from all this I find very good hgelp in lists from friends both for packing and shopping. It had been a lot mor difficult without these lists!

Yesterday S.'s aunt and uncle came and helped putting together the stroller. In exchange they got turkeydinner. Not a bad exchange for either of us!

Æresrunden

2007-04-09T01:54:00.000+02:00

Om bare 10 dager reiser vi....
Om bare 14 dager holder vi ham i armene våre....

Nå er det bare paradeventingen igjen, eller æresrunden som mannen sier.
nattesøvn er det imidlertid verre med, ser det ut til.

Hvis noen vet hvor hjernen min har tatt veien, er det bare å si i fra...

In 10 days we are leaving....
In just 14 days we will hold him in our arms....

Now it is just the final waiting left, but that should just be considered as the run of honor.
Sleeping during the night seems worse at the moment, and if anyone has seen my brain, pleas tell me...

Meet our big babyboy

2007-04-07T13:12:00.000+02:00

iiiiiiiiiiiiiiiik! Telefonen har endelig ringt, og det på selveste påskeaften!
Vi har endelig blitt foreldre, til en stor gutt på hele 17 mnd!

Vi er igrunn ganske tomme for ord, men lykkelige!

- og vi overtar omsorgen 23 april, så snart reiser vi....

Yesss!! We have just got tha big, magic telephone, and one the easter-day!
We are now finally parents, to a big boy at the age of 17 months.

We do not have words, but we are happy.
We will get our babyboy april 23th, så we are soon going.

Svenelia

JIPPI...... ENDELIG.......

2007-03-19T13:25:00.000+01:00

JA HURRA!!!!!

Endelig er våren her :-)
Årets influensarunde er over, snøen er på veg bort og det er snart endelig påskeferie.
Noe baby er det ikke blitt noe av ennå. Men det er nettopp et heldig ektepar i Norge som har fått tildelt tvillinger nå nettopp fra Sør-Afrika. Det hadde selvsagt vært kjempefint det..

Vi reiser snart en uke til St. Petersburg i Russland, og er meget motivert for reise til Sør-Afrika rett etter det.

mvh
7. far i huset